Et av mange gode påfunn fra kreative børselvværinger under Kipparin-festivalen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Kvensk kukka i krukka.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Kipparifestivalen hadde mange festivaltelt med kafé og salgsboder, og det var tilsvarende mange bord både inne og ute. På hvert bord hadde arrangøren pyntet med syltetøyglass. Trolig var syltetøyet spist opp, for glassene var tomme og rene og påklistret merkelapper med kvenske ord for innholdet; en rekke arter av blomster og gress, slik man finner gress og blomster i naturen i nord. Vi er for øvrig kjent med at arrangøren har brukt svært mye tid og omtanke på disse dekorasjonene.
– Her lærer man seg litt kvensk enten man vil eller ei, sa en festivaldeltaker som drakk kaffe mens hun snudde og leste på en av vasene, og som Ruijan Kaiku overhørte i forbifarten.
– Å lære seg litt kvensk på denne måten er jo bare av det gode, sa hun.
Vi foreslår at andre ikke lar gresset gro, men heller lar ideen blomstre, for her har vi en smart og samtidig diskret måte å få mer kvensk inn i hverdagen. Kanskje en idé for Nora og Lerum å ha litt kvensk på etikettene sine, litt kvenskspråklig syltegøy med syltetøy?
Ei rose til arrangøren: Blomster og gress i vase skal være pent å se på, men på kvenfestivaler skal de helst også være pedagogiske. Her ser vi strå og gress grundig forklart under Kipparin festivaali i Børselv. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
