Unni Elisabeth Huru. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Den kvenske ildsjelen og forfatteren Unni Elisabeth Huru får økonomisk støtte fra Fritt Ord.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Dette er stas, sier Unni E. Huru til Ruijan Kaiku etter at det nylig ble kjent at hun – og dermed en kven/kvenene – har fått økonomisk støtte fra en så betydelig institusjon som Fritt ord.

– Jeg var skikkelig spent mens jeg ventet på svar, for det var ikke gitt at de ville støtte prosjektet selv om de mente det holdt mål. Også fordi jeg skal gi ut boka på eget forlag, noe de nødvendigvis ikke støtter, forklarer Huru, kvinnen bak Ordspinneriet forlag.

Hun bekrefter at det økonomiske betyr en hel del, men ennå viktigere er anerkjennelsen av det hun vil ha fram. At det hun nå skriver om er viktig. Fritt Ord er som det heter «en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur», og Huru fikk kroner 30 000 i støtte. Hun hadde riktig nok søkt om mer, kroner 45 000, men sier seg likevel tilfreds.

Jobbes på spreng

– Jeg fikk to tredjedeler av søknadssummen, og det er jeg godt fornøyd med. Med dette har jeg noe å gå på, bekrefter Huru, som i fjor høst inngikk redaktør-samarbeid gjennom BoldBooks. Vedkommende skal også språkvaske teksten i Hurus nye bok.

– Jeg har også gjort foreløpig avtale om ombrekking, så nå står det på å bli ferdig med manuset. Det jobber jeg på spreng med. Noen dager går det bra, andre dager ikke, sier hun.

Målet med hennes nye bok, «Veier til kvensk identitet – Individets plass i fornorskning og forsoning» er at leserne skal få mer kunnskap om kvener. Og med det også mer kunnskap om kvensk historie og kvensk samtid. Det er også et sterkt ønske, sier hun, at kvener som er usikre på egen identitet skal få svar på noen av sine utallige spørsmål.

En kjent fortelling

– Videre ønsker jeg at både enkeltindivid og samfunn skal få øynene mer opp for at kvener er til, og at de har rett til å utøve sitt språk og sin kultur. Jeg ønsker at den norske historien skrives om og gi plass til den kvenske, sier forfatteren, kjent også for sine tidligere kvenske roller både lokalt i området Horten og i forbundsstyret til Norske kveners forbund.

Boka, sier hun, er bygget opp rundt en narrativ. Det vil si, hun har brukt sin egen fortelling som tråd. Fordi den, som hun sier, viser fram virkeligheten for hundrevis av kvener.

– Narrativet eller fortellingen handler om en kven som uventet oppdaget sin kvenske bakgrunn, og derfra kjempet seg fram til tilhørighet og aksept av egen identitet. Langs denne tråden fletter jeg inn kunnskap om kvensk historie, språk, kultur og samtid. Delvis gjennom fagstoff og refleksjon, delvis gjennom intervjuer med kjente og ukjente kvener, avrunder Huru.