Saken handler om mer kvensk info knyttet til verneområder i nord. Øverst ser vi Syltefjorddalen naturreservat samt Persfjorden – Syltefjorden landskapsvernområde, også underlagt det samme nasjonalparkstyret. (Kart: Varangerhalvøya nasjonalparkstyre)
I dag er Varenginiemi nasjonalpark kun tuftet på to-stammers møte, mener Nord-Varanger kvenforening. – Det gir et totalt feil bilde av kulturen her i nord. Hvor lenge skal nasjonalparken mangle noe så vesentlig som det kvenske, undrer leder Jens Pedersen.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Jens Pedersen er leder for Nord-Varanger kvenforening. (Foto: Privat)
– Vårt ankepunkt er at det ikke skjer noe i saken. Vi tror det kan dreie seg om to ting, enten kunnskapsløshet, at man ikke vet at Varangerhalvøya og nasjonalparken er et område for tre-stammers møte, eller at den gamle fornorskningspolitikken ennå lever innenfor offentlig forvaltning.
Det sier Jens Pedersen fra Annijoki, Vestre Jakobselv i Vadsø kommune. Han sier at forbigåelsen startet i 2006 da nasjonalparken ble opprettet. Fra samme år gjorde Jens Pedersen og co utrettelig oppmerksom på feilen. Etter ti års muntlig nytteløs kontakt om saken, ble de fra 2016 hardere i klypa og tok pennen fatt. Det har vært møter og brev og klager, kombinert med et uttrykt ønske om å spille på lag. Det lagspillet forutsetter at nasjonalparkstyrets norske og samiske medlemmer også suppleres med et kvensk medlem. For å tydeliggjøre tre-stammers møtet.
Et monument over urett?
Også Ruijan Kveeniliitto har belyst saken. For fire år siden skrev daværende NKF-nestleder Trygg Jakola dette i et brev til nasjonalparkstyret:
«Ja, så har vi da igjen fått oppleve hvordan man behandler og neglisjerer det kvenske. Denne gang er det styret for Varangerhalvøyas nasjonalpark som slår til og ikke vil at det kvenske og det finske nevnes i besøksstrategien for nasjonalparken, det er kun samisk bruk av naturen som skal legges til grunn.» (ruijan-kaiku.no, 15.08.2016)
Det kvenene krever må på plass for at nasjonalparken ikke skal forbli et monument over norsk urett begått mot kvenfolket – det de frykter kan bli et varig vern av fornorskningspolitikken – framstår som lett å ordne. Vi lar Pedersen si hva som i første omgang må på plass:
Navnesak på sterk overtid
– Også kvenfolket må få sin representant i nasjonalparkstyret, slik at også vi kan være med og lage en god strategiplan. Alt annet vil være en bevisst valgt usynliggjøring av oss kvener og norskfinlendere. Videre har Varangerhalvøya alltid hatt kvensk navn. Varenginiemi. Stavingen kan man diskutere, men det navnet må på plass, det er sterkt på overtid.
– Kvenske naturnavn må også med. På kart, brosjyrer og annen informasjon. Brosjyren må ganske enkelt trykkes opp også på kvensk. Den kan også brukes i skolen og annen undervisning, og siden finlendere klarer å lese kvensk, vil brosjyren nå ut til mange, minner lederen om.
– Tilsynelatende småting å få ordnet?
Vil stå på videre
– Ja. Det vi ber om er enkle, fysiske tiltak. Som at parkens tre inngangsporter blir skiltet på våre tre språk. Ikke total trespråklighet i ett og alt, men slik at besøkende og vi som bor her hele tiden blir minnet på at området består av tre stammer og ikke to. Det er like mye en symbolsak, sier Pedersen.
Varangerhalvøya nasjonalparkstyre er oppnevnt av Miljøverndepartementet, som «forvaltningsmyndighet for verneforskriften» til følgende parker: Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden – Syltefjorden landskapsvernområde, Syltefjorddalen naturreservat, Ytre syltevika naturreservat, Sandfjordneset naturreservat.
– Denne saken har stor prinsipiell betydning også for andre nasjonalparker og verneområdet. Om det er kunnskapsløshet eller fornorskningspolitikk eller begge deler, det må ta en slutt. Vi kommer i alle fall til å stå på framover, og ønsker dette ordnet så vi får det ut av verden. Kvenene må med på lag. Vi sitter med verdifull lokal kompetanse på naturnavn og stedsnavn, sier Pedersen.
