Norske Kveners Forbund ber om endring i Opplæringsloven.

Av Eskild Johansen
og Lill Vivian Hansen

Leder i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto, Hilja Huru, hadde i begynnelsen av mai møte med Kunnskapsdepartementet for å be om endring i Opplæringsloven.
Huru møtte statssekretær Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet sammen med representanter fra Kvensk Institutt og Språkrådet. Tema for møtet var endring av opplæringsloven, men også læreplaner og utdanninga av lærere med kompetanse i kvensk ble diskutert.
– Europarådet rapporterer at kun 40–50 elever i hele landet får tilbud om kvenskundervisning. Finsk er et alternativ som har vært gitt flere plasser i mange år, men det er kvensk språk som er det offisielle minoritetsspråket i Norge. Og kvensk språk, vårt hjertespråk, er svært utrydningstruet. Vi trenger derfor å endre opplæringsloven nå. I tillegg må loven åpne for at kvenske barn bosatt utenfor Troms og Finnmark får rett til kvenskundervisning, noe de ikke har i dag, forteller Hilja Huru, leder i Norske Kveners Forbund.

Manglende oppfølging
12 år etter at kvensk ble anerkjent som eget språk i Norge, tilbys kvenskundervisning kun i Porsanger kommune. Nå mener Norske Kveners Forbund at Opplæringsloven må endres, slik at kvenske barn får rett på kvenskundervisning.

Europarådet kritiserer Norge for manglende oppfølging i kvensk og offentliggjorde i februar i år en krass kritikk av Norges manglende oppfølging av konvensjonen.

Europarådets ekspertkomité for oppfølging av rammekonvensjonen for Nasjonale minoriteter er bekymret over at kun en kommune (omlag 40–50 elever) får tilbud undervisning på kvensk i Norge, resten får kun tilbud om finsk språk. 

Anbefalinger
Det manglende tilbudet om kvenskundervisning har ført til en rekke direkte anbefalinger i ekspertkomitéens rapport. Blant annet at kvenske barn sikres muligheten til å velge kvensk også utenfor Troms og Finnmark. Det vil si at gjeldene opplæringslov må endres.
Videre at lærerutdanning på kvensk må på plass som en del av en helhetlig plan for revitalisering av kvensk språk og kultur. Det anbefales også at myndighetene fremmer økt kunnskap om nasjonale minoriteter inn i norske læreverk. Dagens undervisningsmateriale gir ikke en bred kunnskap om situasjonen for nasjonale minoriteter og utelater, for eksempel, informasjon om den tidligere assimileringspolitikken mot de nasjonale minoritetene. Komitéen anbefaler også at myndighetene gjennom finansielle insentiver øker innsatsen for å øke antall kvenskstudenter i høyere utdanning.

Klare krav
På landsstyremøtet til Norske Kveners Forbund i Vadsø tidligere denne måneden, ble også det manglende undervisningstilbudet i kvensk behandlet.

Huru mener nå det er på tide å sørge for at norske myndigheter følger opp sine forpliktelser ovenfor den kvenske nasjonale minoriteten.

– Det kvenske samfunnet begynner å miste tålmodigheten med det vi opplever er en klar neglisjering av Norges forpliktelser i egne internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, og det internasjonale samfunnet har bedt Norge å følge opp disse forpliktelsene. Vi forventer nå at regjeringen tar skikkelig grep om situasjonen, avslutter Huru.

Regjeringen har lovet å komme med en målrettet plan for kvensk språk. Ifølge signaler fra regjeringen, er ferdigstillelsen av denne nå nok en gang utsatt, denne gangen til etter valget.