Thormod Holti og Alf Steinar Børresen er pådrivere for å ivareta kvenske stedsnavn i Tana. (Kuva: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Lederen for den lokale kvenforeninga, som dro det hele i gang, er fornøyd med at såpass mange kvenske navn nå er vedtatt.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Navnene har blitt reist i tur og orden. Det har tatt tid, men det har gått greit.

Det sier Alf Steinar Børresen, leder i Tana kvenforening – Tenon kveenseura, i forbindelse med at hele 59 kvenske stedsnavn ble vedtatt i hjemkommunen Tana tidligere i år.

Ifølge vedtaksmeldinga fra Statens kartverk, datert 30. mai, ble navnesaken tatt opp av nettopp kvenforenininga, tilbake i februar 2019, og ble reist for å fastsette rett skrivemåte til offentlig bruk.

Kartverket opplyser i skrivet at når skrivemåten av et stedsnavn skal fastsettes, er hovedregelen å ta utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen av navnet, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp for gjeldende språk.

Fornøyd 

Videre heter det at flere av de vedtatte navnene også har vært tatt opp tidligere, så langt tilbake som 2015. Den gangen ble saken reist av kartverket på oppfordring fra Tana kommune, men så stoppa saksbehandlingen opp i kommunen.

Det er, så langt Ruijan Kaiku kan se, snakk om terrengnavn i denne runden.

På lista over de 59 kvenske navna finner vi blant annet navn som Vanhakenttä. Aaponniemi, Harjunniemi, Pekanniemi, Tiiperinniemi, Haukiniemi, Kotaniva, Möksäniemi, Kortejärvi, Vaivaloinen, Kesänki, Maskijärvi og Kolpanen, for å nevne noen.

– Vi i kvenforeninga er fornøyde og veldig glad for at det nå er på plass, sier Børresen.

En annen ting han er glad for, er at foreninga har en ressurs som Thormod Holti med på laget.

– Han kan historien og har vært en viktig pådriver i denne saka.

Hvit i håret

På spørsmål om hvorfor det var viktig for foreninga å få igangsatt navnesak, svarer han at de ønsket å løfte også de kvenske stedsnavna i kommunen.

– De er brukt i området fra tidenes morgen, så det er viktig å ta vare på dem før de går i glemselen, sier han.

Børresen tror at det vil bety mye for mange at navna nå kommer på kartet. Spesielt for dem som ikke har hørt andre navn enn de kvenske på gitte steder.

Selv måtte han imidlertid bli hvit i håret før ett av navna han kjente fra barndommen nå kan få sin rettmessige plass i kartet:

– Jeg var voksen, i tjueårene, før jeg fikk vite at Kesänki het Sommervann på norsk. Jeg hadde aldri hørt det før, sier han.

Fosser og stryk

Stedsnavn, særlig de som ikke er lånt fra andre språk, har ofte en betydning. Ruijan Kaiku benytta derfor anledningen til å høre om Børresen visste hva det kvenske elve- og grendenavnet Maskijoki (Masjok) betyr, ettersom han selv er fra grenda.

Men både betydningen av forleddet ‘maski’, og hvorvidt det kan ha sammenheng med andre språk, er han usikker på. Han gir likevel resonnering et forsøk:

– Det er en del kroker i elva. Og i eldre kart har jeg sett det norske navnet Rappelv, sier han.

– Rapp, som i rask og energisk?

– Det er ikke umulig. Det er i alle fall mange koskier (foss) og nivaer (stryk) i elva, avrunder Børresen.