Generalsekretær i Slekt og Data, Lina Bjelland Myrvoll, viser fram organisasjonens kvenske og samiske navn. (Kuva: Slekt og Data)

 

– Vi har mange medlemmer som forsker på samisk og kvensk slekt, og for oss er det viktig å synliggjøre dette også gjennom navnet vårt. Det sier generalsekretæren i Norges største organisasjon for slektsforskere.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Slekt og Data ble stiftet i 1990 og er Norges største frivillige organisasjon for slektsforskere, hvis formål «er å skape møteplasser og tilbud for alle som er interessert i slekts- og personhistorier, og legge til rette for at disse historiene blir funnet, bevart og formidlet. Organisasjonen skal fremme slektsforskning og skape forståelse for den verdien slektshistorie har for vår identitet og kulturarv». Slektsforskerorganisasjonen teller i dag om lag elleve tusen medlemmer på landsbasis.

Nå melder Slekt og Data på sine hjemmesider at de har vedtatt kvensk og samiske navn på Slekt og Data. Det kvenske navnet er Suku ja Daatta. Ifølge NRK ble de nye navnene ble vedtatt på landsmøtet 2.-3. april i Oslo.

– Kvensk og samisk er offisielle språk i Norge. Vi har mange medlemmer som forsker på samisk og kvensk slekt, og for oss er det viktig å synliggjøre dette også gjennom navnet vårt, sier Lina Bjelland Myrvoll, generalsekretær i Slekt og Data.

Les også: Jakola fikk hederspris

Satser på gode digitale tjenester

Slekt og Data lager egne veiledere, kurs og webinarer for deg som leter etter slekten din innen ulike minoriteter i Norge, opplyser organisasjonen. I artikkelen «Slik finner du dine kvenske røtter» er de blant annet innom kvensk historie, kvenske navnetradisjoner, samt aktuelle kilder i Sverige, Finland og Norge som kan være nyttig i forbindelse med slektsforskning.

– Vi anser arbeidet som svært viktig for formålet vårt og den samfunnsnytten vi bidrar med. Slektsforskning gir kunnskap om egen historie, styrker identitetsfølelsen og hjelper oss å forstå fortiden, og med å finne vår plass i samtiden. For mange minoriteter handler slektsforskning også om et viktig forsoningsarbeid. I tillegg er det viktig å finne frem til og bevare disse historiene, som en del av arbeidet med å ta vare på kulturarven vår, forklarer Myrvoll.

– Slekt og Datas største satsing i årene som kommer er å utvikle gode digitale tjenester så det blir lettere for medlemmene å finne kilder. Det sa Myrvoll i sin tale til landsmøtet om organisasjonens planer.

Frivillig bruk

Slekt og Data har 18 selvstendige distriktslag og mer enn 50 tilknyttede lokallag og lokale grupper. Om disse vil ta i bruk de nye navnene er helt opp til dem selv. Styret i Slekt og Data ønsker ikke å legge føringer, men er overbevist om at dette vurderer lagene best selv, opplyser organisasjonen.

– Navnene er tilgjengelige og kan brukes av dem som ønsker det, kommenterer Myrvoll.

Her er oversikten over de nye navnene: