– Jeg vokste opp uten å vite om mine kvenske aner. Det var et ikke-tema, men i dag vet jeg heldigvis mer, sier Siri Fjeseth. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Siri Fjeseth vil mer enn gjerne besøke de gamle traktene til sin kvenske mormor fra Sørøya, men vegrer seg hvis det kommer enda flere vindkraft-turbiner på den vakre øya i Finnmark.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Dønnesfjordprosjektet følger dermed et velkjent mønster; et norsk selskap søker og får tildelt konsesjon for deretter å selge prosjektet videre til utenlandske interesser.»
Dønnesfjord ligger på Sørøya i Finnmark, og sitatet er hentet fra en artikkel fra Morvind Norge fra mars i år, de kjemper mot vindmølle-nedbygging av norsk natur. De gigantiske kraft-planene for Finnmark bekymrer blant andre Siri Fjeseth, som vi møtte da Motvind Norge hadde landsmøte i Alta i april i år.
Ble med tilbake
Hun sitter i styret i Motvind Østfold, samt i organisasjonens eget folkehelseutvalg. I tillegg til Sørøya og Finnmark er Fosen-samene også et stikkord i så måte. I dag bor hun i Spydeberg nært Glomma, men vet samtidig at hun er etterkommer etter kvener nordpå.
– Min mormor het Magna Elvira Konstanse Lunga og var fra Risvåg på Sørøya i Finnmark. Hun traff min morfar som jobbet som los på sjøen, og ble med ham tilbake til hans hjemsted på Frøya i Trøndelag. De fikk fire døtre, og ei av dem er min mor, sier hun.
Mormora døde da Siri var rundt ti år, og det kvenske opphavet ble en godt skjult hemmelighet fram til hun ble voksen.
Øyene i nord har tradisjonelt blitt ansett som perler for friluftsliv. I dag er utsiktene langt dystrere. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
– Jeg vokste opp uten å vite om mine kvenske aner. Det har egentlig vært et ikke-tema, helt fram til vi ble eldre og våre mødre og søskenbarn begynte å fortelle mer. Vi ble både glade og stolte over å få vite mer, senere meldte min datter og jeg oss inn i det kvenske forbundet. Vi ønsket begge å sette oss bedre inn i saken og samtidig få tilhørighet.
Hjerte for Finnmark
I dag går Siris datter rundt med veske med kvensk motiv, som vi forstår for å synliggjøre egen stolthet og tilhørighet, noe mora trekker fram som særlig viktig. Særlig når man blir eldre.
Det var da Fjeseth som nyutdannet sykepleier jobbet ett år på intensivavdelingen ved sykehuset i Kirkenes at den tok til å melde seg, lengselen etter å vite mer om eget opphav.
– Siden har jeg vært tilbake i Finnmark i ettertid. Jeg har et hjerte for Finnmark, kanskje det har med det kvenske å gjøre?
Hun har besøkt Kvenmuseet i Vadsø, og vært i Tornedalen hvor mormor-familien opprinnelig kommer fra. Hun ser fram til å få enda bedre tid til å utforske sine røtter når hun blir pensjonist. Hun fyller 65 nå i sommer.
– Å vite om eget opphav er veldig viktig. Og jo eldre man blir, jo viktigere blir det. Tilhørigheten og hvor man kommer fra, sier hun, og minnes et slektstreff som ble holdt da hun ennå var ung. Hun var et annet sted i livet, og lot være å delta. En avgjørelse hun i dag angrer på.
En forferdelig trussel
– Den eldste generasjonen tar med seg mye av historien når de forsvinner. Det gjelder å hente ut mest mulig før det er for sent. Jeg skulle så gjerne blitt bedre kjent med min mormor, spurt henne ut om opphavet. Men jeg ser at det har vært underkommunisert, det kvenene har vært gjennom, sier hun.
Hun forteller at familien ofte har snakket om å besøke Sørøya. Nå krysser hun fingre for at de slipper å møte et landskap fullt av vindmøller.
– Det blir ikke noe hyggelig å komme dit hvis det blir enda flere turbiner. Men det gjelder jo hele Finnmark. Det en forferdelig trussel.
– Samtidig som jeg forstår at fattige kommuner kan la seg friste, er det en kamp for å få folk til å skjønne hvor viktig det er å ta vare på naturen. Og all den kulturen som er knyttet til naturen vår. Det er en formidabel oppgave vi har foran oss, å stå i mot presset, sier Fjeseth, som for tiden har lagt alt av hobbyer og fritid og på hylla for å jobbe i Motvind Norge.
