Gårdseier Hans Fjeldstad med det kvenske diplomet fra riksantikvaren. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I strålende sol og i et hav av mennesker kunne riksantikvaren denne helgen erklære den kvenske gården Fjeldstad i Salangen kommune som fredet.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Inne ved foten av Rundfjellet i den vesle bygda Bekkebotn i Salangen kommune, omtrent 230 høydemeter over havet, var det denne helgen duket for folkefest når fredningen av den gamle gården Fjeldstad, fra cirka 1835, ble markert.
En vellykket gjennomføring skulle verken stå på værgudene eller oppmøtet; I strålende sommersol og knapt nok et drag i lufta kan ikke været sies å vært annet enn upåklagelig, og vel 150 mennesker hadde funnet veien opp de lange bakkene fra fylkesvei 851. Dette er det første kvenske kulturminnet som er fredet i Sør-Troms.
Gården eies i dag av Hans Enok Fjeldstad, som er tippoldebarn til de som grunnla gården. Han var også den som ønsket alle de frammøtte velkommen til gården, der han blant annet delte familiehistorie og historier om levd liv på gården. Ifølge Friis etnografiske kart fra 1861 snakket folk på Fjeldstad «finsk», noe også Fjeldstad trakk fram når han snakket om sin bestefar Enok som var født i 1858:
– Han var kven, på begge sidene, altså 100 prosent kven. Han snakket ikke så mye om det, men han sa at han kunne det kvenske språket, sa Fjeldstad.
Om lag 150 mennesker fant veien til fredningsmarkeringen av Fjeldstad gård denne helgen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Bidratt til økt kunnskap
Fylkeskonservator Monica Dahl var blant representantene fra Troms og Finnmark fylkeskommune. Hun hadde rollen som konferansier, og passet på å gi dagens gårdseier honnør for at gården i det hele tatt kunne fredes.
– Hans Fjeldstad har gjennom hele fredningsprosessen vært veldig positiv til fredning av gården. Han har fortalt mange historier om generasjoner som har bodd på Fjeldstad, og det arbeidet som har vært utført her. Om kraftstasjonen og om smia. Han har også vist fram mange gjenstander som er produsert og lagret her på gården. Gjennom dette har han også bidratt til at kunnskapen om både gårdens og regionens kvenske historie er blitt bedre kjent, sa fylkeskonservatoren.
Fylkeskonservator Monica Dahl ved Troms og Finnmark fylkeskommune. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Dahl kunne også meddele at Fjeldstad har søkt og fått tilsagn om midler fra Riksantikvaren til istadnsetting av bolighuset, og at arbeidet skal utføres av tradisjonshåndtverkere. Etter planen starter dette arbeidet opp i august i år. Hun sa at tilstandsanalysen viser at det er fullt mulig å sette huset i stand.
Stolt av mangfoldet
Ordfører i Salangen kommune, Sigrun Wiggen Prestbakmo, holdt den første offisielle talen under arrangementet.
– Det å kjenne historien til et sted du er glad i bygger stolthet, styrke og engasjement for stedet. Historien til Fjeldstad gård er også historien til bygda Bekkebotn. Historien om Fjeldstad og Bekkebotn er også historien om Salangen, sa hun.
– Salangen kommune er en kommune som er stolt av det mangfoldet vi har, og den kvenske befolkningen representerer historisk dette mangfoldet. Stoltheten av det historiske mangfoldet preger hverdagen i Salangen kommune den dag i dag. Hadde ikke «tre stammers møte» vært en del av oss og lokalsamfunnet, så hadde vi kanskje ikke lyktes så godt som vi gjør i å ta imot mennesker som kommer hit, enten frivillig eller på flukt, sa ordføreren.
– Vi blir stadig påminnet verdien av både jobbe for og forvalte mangfoldet. Senest nattens hendelser i Oslo minner oss på det, sa Prestbakmo, og viste til det grusomme angrepet og skytingen ved London pub natt til 25. juni.
Ordfører i Salangen kommune, Sigrun Wiggen Prestbakmo, holdt tale under fredningsmarkeringen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Siden holdt fylkesordfører Tarjei Jensen Bech og riksantikvar Hanna Geiran holdt hver sine taler. Geiran kunne med det erklære Fjeldstad gård/Fjelstadin maanpruuki som et fredet kvensk kulturminne, og overrekke diplomet til gårdseier Hans Fjeldstad. Denne ble for øvrig gitt i to eksemplarer; et på norsk og et på kvensk.
Mellom talene var det kulturelle innslag. Bente Nordhagen delte et av sine egne dikt, som hun selv leste på norsk, og som ble lest på kvensk av Leif Bjørnar Seppola. I tillegg hadde Sveriges nordligste riksspillemann, Daniel Wikslund, tatt den nesten 400 kilometer lange turen fra Tjautjasjaur i Jällivaara for å spille opp stemningen under arrangementet.
De besøkende fikk servert kaffe og kake ved ankomst, og etter hvert ble det også servert en smakebit av en elggryte som gårdseieren selv hadde tilberedt av egenskutt elg.
Riksantikvar Hanna Geiran overrakte fredningsdiplomet til gårdseier Hans Fjeldstad. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Relaterte saker:
Nytt kvensk kulturminne skal fredes
