– Landsstyret vedtok forslaget enstemmig. Nå er støtten til kvensk vedtatt politikk som hele stortingsgruppa skal jobbe med, forteller leder Terje Soløy i Finnmark Venstre. KUVA JO STRAUBE, VENSTRE
Som det første politiske partiet vil Venstre støtte heving av kvensk til nivå 3.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
Venstre vil intensivere kvensk utdanning på alle nivå fra barnehage til universitet. Dette krever en satsing på å utdanne flere kvensklærere. Partiet vil ha mer offentlig informasjon og kommunikasjon på kvensk, blant annet med å legge til rette for kringkasting av radio- og tv-programmer på kvensk. Videre vil partiet legge til rette for distribusjon av og kunnskap om kvensk språk og kultur.
Enstemmig
Etter at åtte kommuner, to fylkeskommuner, Sametinget og biskopen i Nord-Hålogaland har sagt ja til kvensk, har vi nå vært vitne til det historiske at et politisk parti i Norge støtter oppgradering av kvensk språk til nivå 3 i den Europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk eller Det europeiske språkcharteret.
Det var Finnmark Venstre som fikk gjennom uttalelsen om kvensk som en av de fire uttalelsene fra Venstres landsstyre i begynnelsen av desember.
– Landsstyret vedtok forslaget enstemmig. Nå er støtten til kvensk vedtatt politikk som hele stortingsgruppa skal jobbe med, forteller leder Terje Soløy i Finnmark Venstre.
På tide
Fylkesstyremedlem Margot Irene Thomassen forteller at det var ikke noen selvfølge at akkurat dette forslaget ble sendt til møtet i Oslo.
– Hvert fylkeslag kunne sende inn forslag til landsstyremøtet. Vi hadde flere gode saker å velge mellom, og ble enige om at nå er det på tide å støtte kvensk. Vi har jo hatt kvensk med i valgprogrammene både på kommuneplan i Porsanger og i Finnmark Venstre på fylkesplan, sier hun.
– Hittil har vi stått i for det samiske, og nå er det på tide at vi tar et tak for det kvenske også. Jeg er så glad for at fylkeslaget valgte dette, og at det gikk gjennom i landsstyret, sier Thomassen.
En sterk uttalelse
– Uttalelsen ble egentlig enda sterkere enn vårt opprinnelige forslag. Det er jeg veldig stolt over, sier Soløy.
– Fornorskingen i Nord-Norge rammet kvenene ekstra hardt. Kvenene har ikke fått noen oppreisning. Mangelen på støttetiltak til språket etter at diskrimineringen mot kvenene som aktiv politikk ble avsluttet på 1970-tallet har ført til stadig nedgang for språket. Kvensk språk står i akutt fare for å dø ut, noe som bekreftes av forskning fra det omfattende EU-prosjektet ELDIA som uttaler at «umiddelbare og effektive tiltak må til for å hindre utryddelse». Også Europarådet har ved flere anledninger fremhevet behovet for en omfattende handlingsplan for kvensk og andre norske minoritetsspråk, skriver Venstre i sin uttalelse som kan leses på partiets hjemmeside.
Partiet minner om Språkloven av 2009 og krever at regjeringen setter i gang sterkere tiltak.
– Venstre forventer at regjeringen vurderer følgene av å oppgradere kvensk språk til nivå III i Det Europeiske Språkcharteret, og gir Stortinget mulighet til å ta stilling til dette. Uavhengig av det må innsatsen for å ta vare på kvensk språk og andre minoritetsspråk intensiveres. Språkloven som Stortinget allerede i 2009 ga sin støtte til å etablere, må snarest på plass, heter det i uttalelsen.
Trackbacks/Pingbacks