Liss-Ellen Ramstad er sekretariatsleder, her sammen med kommisjonsleder Dagfinn Høybråten. (Arkivfoto: Heidi Nilima Monsen)
I sitt svar til Kai Petter peker sekretariatsleder Liss-Ellen Ramstad på den generelle utfordringen i samfunnet; kunnskapen om fornorskningen er generelt for lav.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Det er relevant å vurdere tiltak på kommunalt nivå, og kommisjonen er fornøyd med at NKF har konkrete innspill som kommisjonen kan vurdere. Det er en mulighet vi håper flere organisasjoner som representerer de berørte gruppene benytter seg av fremover, sier Liss-Ellen Ramstad, sekretariatsleder for Sannhets- og forsoningskommisjonen. På linje med alle andre Ruijan Kaiku har snakket med, NKF-lederen inkludert, sier Ramstad at kommisjonen opplevde det åpne møtet i Kvænangen som både sterkt og godt.
– Alle møttes under samme tak for å sette søkelys på lokalhistorien, komme med innspill til kommisjonen, dele sine erfaringer og snakke om det som oppleves som vanskelig den dag i dag. Det er slik vi jobber, sier hun.
Jobben pågår
– Det er likevel riktig å peke på at kunnskap om hvem kvenene er, og hva de har opplevd gjennom historien med fornorskning, er lav i samfunnet. Dette er en generell utfordring, og er nettopp en del av bakgrunnen for Stortingets opprettelse av kommisjonen, der fornorsking av kvener er tema, sier Ramstad, som minner om at det er en pågående jobb. Kommisjonen skal bringe fram kunnskap om hva som har skjedd, og før resultatet av granskingen kan formidles i sin helhet i forbindelse med rapporteringen til Stortinget 1. juni 2023 har de altså fortsatt en jobb å gjøre. Ramstad viser her særlig til de åpne møtene, en arena hvor hun sier kommisjonen involverer kommunene.
– Dette skjer særlig gjennom kommunens øverste folkevalgte, ordføreren, som alltid blir invitert på programmet til slike møter. Kommisjonen har i flere sammenhenger blitt invitert av ulike kommuner og fylkeskommuner for å informere om arbeidet, sier hun.
Har bedt om forslag
Kommisjonen har til nå arbeidet mest med en historisk kartlegging, samt innsamle personlige historier slik at stemmene til de berørte kommer frem. Fremover vil kommisjonen analysere historiene, og gå over til å se på konsekvenser og vurdere forsoningstiltak.
– Under granskingen har Sannhets- og forsoningskommisjonen gått bredt ut og invitert samiske, kvenske, norskfinske og skogfinske organisasjoner til å komme med forslag til forsoningstiltak. Det opplever vi at NKF har tatt på alvor med innspillet de har kommet med angående involvering og ansvarliggjøring av kommunene, sier sekretariatslederen. Hun minner om at de er framtidsrettet, der målet er grunnlaget for forsoning mellom samer, kvener, norskfinner og skogfinner – og resten av befolkningen.
– En forsoningsprosess er likevel ikke noe kommisjonen alene kan gjennomføre. Det vil ta lang tid og kreve at mange, også myndighetene, tar ansvar og bidrar, sier hun.
