William Torikka er en tornedalsk og samisk «lulebo.» Han er også puhheenjohtaja, ordfører eller også leder for Met Nuoret, ungdomsorganisasjonen som i Norge har sin søsterorganisasjon i Kvääninuoret, Kvenungdommen. (Foto: Arne Hauge)
Spørsmål om det er greit å ha en ofte svært sammensatt minoritetsbakgrunn, er blant de spørsmål Met Nuoret får mest av fra sine mange medlemmer.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Jeg skrev til de andre i Met Nuoret som ikke kunne henge med hit til Kjækan, at det er nesten morsomt hvor fint det er her oppe. Det er vanskelig å beskrive, sier William Torikka, leder for nevnte forening.
Torikka kommer fra Luleå, altså ikke i det tradisjonelle tornedalske og kvenske området i Sverige. Likevel, industri- og handelsbyen har veldig mange tornedalinger. Rundt 25 prosent, anslår Torikka, illustrert ved at gaten han vokste oppi i ble kalt for lille Øvertorneå.
Aldri fungert slik
Fordi folkegruppene har beveget seg fram og tilbake, er Torikka opptatt av begrepet overlappende minoriteter. Det er ikke slik, sier han, at det i de ulike kommunene kun bor samer, svensker, tornedalinger. Til det var handel og reising og blandingen mellom folk for utstrakt.
– Det hadde vært enkelt om folkegruppene hadde sin egen kommune, men det har aldri fungert på det viset. For eksempel er min mamma same, men ble født på finsk side av Tornedalen, før hun senere flyttet til svensk side. Hun er altså finsk innvandrer, født og oppvokst i Tornedalen, og hun er same.
Denne mangfoldige tilhørigheten, sier Torikka, ser man like tydelig blant kvener på norsk side. Den samiske arven inn i det kvenske og tornedalske er svært stor, og motsatt.
Tornedaling eller ei?
– En person med flere identiteter som samlet utgjør ens egen identitet, det er overlappende minoriteter, sier Torikka, som støtter oppfatningen om at myndighetene i for stor grad har forenklet og satt folk i bås ut fra en forenklet minoritetstilhørighet.
– Det vanlige er ikke homogene områder, men at folk har reist omkring, handlet med hverandre og blandet seg. Jeg syns det er viktig å belyse dette. Jeg mener vi bør snakke mer om overlappende minoriteter, sier Torikka, dette også fordi han ofte får medlemsspørsmål knyttet til identitet. Hvis man for eksempel har mor fra Tornedalen og far fra Stockholm, kan man da regnes som tornedaling. Svaret, sier han, ligger i hva hver enkelt føler seg som.
Historien må fram
Torikka har lest historie og nå statsvitenskap ved Luelå tekniske universitet. På linje med hva STR’s nesteleder Terje Raattamaa tidligere har klargjort overfor Ruijan Kaiku, deler han oppfatningen om at tornedalingene har en dårligere beskrevet historie enn kvenene.
Les også: Oppfordrer fagfolk til å se på saken
– Det kan nok stemme. Det fins mye lokalhistorisk skrevet, men det fins ingen sammenfattende historie som går gjennom fra begynnelse til slutt. Jeg er en stor tilhenger av at vi må skrive mye mer om historien til tornedalinger, kvener og lantalaiset. Det fins svært mye materiale å skrive om, og det fins skrivekyndige personer. Men det som mangler, er finansiering, sier lederen. Her et par ord om Met Nuoret, på meänkieli:
Met Nuoret on puolueeton föreeninki nuorille, jotka tuntevat olevansa yhteydessä meänkieliin ja alkuperäisen kielialueen kulttuuriin ja historiaan. Seuraa meitä Facebookissa ja Instagramissa.
