– Vi er alle kvener og kan legge vår egen verdi i det

Skribenten bak nettstedet Ordspinneriet Unni Elisabeth Eriksen bruker såpe til å synliggjøre det kvenske. (Foto: Kristoffer Sandven)

 

En hasjtagg gjorde plutselig en enkel såpe til et symbol på kvensk identitet og opphav. – Det handler om å gjøre det kvenske til sitt eget, sier Unni Elisabeth Eriksen. 

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Det er ikke mer enn et par år siden at hun oppdaget at hun var kvensk. Siden da har hun jobbet jevnt å trutt med å oppdage mer om sin egen historie og ikke minst hennes egen identitet. Særlig gjennom prosjektet sitt Mine Kvenske Røtter og nettstedet Ordspinneriet. En slik reise er unik for de fleste, og hun tror alle må finne sin egen måte å omfavne det kvenske.

#kväänisoopa

Denne gangen viste hun fram den relativt ferske delen av sin egen identitet på en hjemmelaget såpe.

– Det ble bare noe artig fra min side, en kulturmarkør egentlig. Det kvenske for meg er ganske ferskt, og jeg tenker dette er en fin mulighet til å synliggjøre det kvenske, forteller hun.

Hun understreker at dette er et produkt hun laget en gang og ikke er for salg, men noe som kanskje kan være en inspirasjon til hvordan noe så enkelt kan øke kveners synlighet.

– Jeg bor i en majoritetskultur hvor folk omtrent ikke vet hva kvensk er. Da var dette en lett og luftig måte å sette det litt på dagsorden.

Se også: Ny lesning om Unni’s kvenske røtter

Tror på åpenhet

Eriksen er egentlig fra Nord-Troms, men er bosatt i Horten i Vestfold. For henne har de «typiske» kvenske tingene aldri vært en del av livet.

– Det er mye som blir fremhevet i det kvenske som jeg ikke kan kjenne meg igjen i. I Nord-Troms var det ikke badstue og jeg har heller ikke kvendrakt. Da er det viktig at hver og en av oss legger det vi vil i det å være kven, sier hun oppriktig.

Hun legger vekt på at det er viktig å lære om kvensk historie, men at det også er viktig å ikke holde for godt fast i det. Historien Eriksen forteller om oppdagelsen av kvenske røtter senere i livet er det kanskje mange som kan kjenne seg igjen i, derfor er åpenhet nøkkelen.

– Jeg har tatt meg litt tid til å tenke på dette i og med at jeg pusler alene i et miljø hvor folk ikke identifiserer seg så sterkt med det kvenske. Jeg synes vi skal se framover, og heller fokusere på en åpenhet rundt å la alle i hele landet legge sitt eget i det å være kvensk. På denne måten kan kanskje flere føle at de kan ta del i det, sier hun før hun legger til:

– Vi er alle kvener og kan legge vår egen verdi i det.