– Vi er klare på at kvenene skal likestilles med det samiske og ha samme rettigheter

Bjørnar Seppola åpner lands-møtet med 35 delegater fra Norge, Sverige og Finland. 
FOTO: LILL VIVIAN HANSEN.

 

35 delegater fra Norge, Sverige og Finland på Kvenlandsforbundets landsmøte.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

Leder i Kvenlandsforbundet, Bjørnar Seppola, åpnet møtet med å referere forbundets vedtekter og spesielt § 2 som sier at Kvenlandsforbundets formål er å utforske og overvåke Kvenlandets kultur, historie, bosettingshistorie, språk og rettigheter, hvorav det sistnevnte også omfatter anerkjennelse av og styrking av eiendomsrett og bruksrett til land, naturressurser og vann.
– Det var det som var grunnlaget for dette forbundet, våre felles ressurser var i ferd med å bli samiske, det var derfor forbundet ble stiftet, sier han.
– Dette har vært vårt standpunkt – alle mennesker skal ha samme rettigheter. Retten til å bruke land og vann skal være nøytral, påpeker han.

Viktig arbeid
Delegat og tidligere stortingspolitiker, Karl-Wilhelm Sirkka, mener at det arbeidet som nå foregår politisk i forhold til forskjellsbehandling på etnisk grunnlag understreker viktigheten av forbundets arbeidet og det haster. Som eksempel nevner Sirkka Stortingets oppnevnelse av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.
– I denne institusjonen har Sametinget to medlemmer. Sametinget har èt vedtektsmessig fast medlem og «Galdu – kompetansesenter for urfolk» er integrert i dette senteret. I tillegg til forskere som samtidig er samepolitiske aktivister er med i fagrådet som er etablert for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Mot dette bakteppet må man sloss for å bli hørt. Stortinget som tar beslutningene forholder seg til denne organisasjonen – og Sametinget sitter her i nøkkelposisjoner, forklarer Sirkka.

Må stille krav
Landsmøtedelegatene var veldig klar på at det ikke lenger nytter «å be om» – og ordene ble etter en samstemt diskusjon byttet ut med «krever» i landsmøtets resolusjoner.
– Vi mener kvenene har vært for snille og har ikke vært villige til å vedta at vi har krav, eller stille krav, sier leder i Kvenlandsforbundet, Bjørnar Seppola.
– Vi er klar på at kvenene skal likestilles med det samiske og ha samme rettigheter, fastholder han.

Opprinnelige folk
I sin uttalelse fra landsmøtet skriver Kvenlandsforbundet at de «krever likeverd og likestilling mellom kvener/norskfinner og samer. Inndelingen av befolkningen i ulike etniske grupper, med ulike rettigheter for hver gruppe, er etter vårt syn i strid med FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering».
– Vi bruker begrepet opprinnelige folk. Urfolksbegrepet gjør at det er lett å spore av i debatten. Finnene og kvenene er en opprinnelig gruppe på hele Nordkalotten og Ishavskysten. Allerede i Ottar nevnes finner. Han skriver at de snakker det samme språket som bjarmene og bjarmisk er et språk vi kan forstå, forklarer Seppola, og legger til at det er en pekepinn på at finnene ikke var samer. I tillegg bygde de båter, drev jordbruk med kyr. Dette peker også i retning om at dette var finner.
– Vi må ha en felles historieoppfatning, og vi må holde fast på vår historie, påpeker Seppola.
Seppola viser til flere eksempler på at finner/kvener blir «omskrevet» til samer når historien gjenfortelles.
– Det finsk/kvenske blir ikke anerkjent, mener han.
– Det finnes heller ikke penger til forskning på det finske, men det finnes penger til å forske på det samiske. Det er politikk, fastslår han.

Finnmarksloven
Kvenlandsforbundet mener at grunnlaget for bosetting og næringsliv i Troms og Finnmark er naturressursene i området.
– Om vi skal fremme likeverd mellom folk bosatt i området, må forvaltningen av ressursene være etnisk nøytral. Finnmarksloven av i dag er ikke etnisk nøytral. Den bestemmer at en av gruppene, samene, skal ha en særrett til representasjon i styret. Kvenlandsforbundet krever at Finnmarksloven skal gjennomgås og forandres. Etter vårt syn må den bli etnisk nøytral før utvikling av likeverd og likerett kan skje. Det kan aldri bli likeverd om en etnisk gruppe skal ha fortrinn til representasjon, heter det i resolusjonen.

Etniske markører
– Vi er også opptatt av å fremelske de etniske markørene. Disse markørene er språket, den etniske musikken, skikker samt formgivning og farger som den etniske gruppen har felles.
Når man hører denne musikken hører man at dette er vår musikk, mener Seppola.
Gjennom fornorskningspolitikken har man skiftet ut språket, skiftet ut historien, skiftet ut musikken og skiftet ut skikkene.
– Når man har skiftet ut alle disse markørene er man ikke lenger en etnisk gruppe, da er man blitt en del av den norsk etniske gruppen med norske etniske markørene, forklarer Seppola.
I følge Seppola var det et stort stridsspørsmål blant de finske og norske prestene i kirka i Skibotn. Fornorskningspolitikken ble sett på som et brudd på det fjerde bud – «Du skal ære din far og din mor». De finske prestene holdt derfor prekene sine på finsk/kvensk.
– Dette falt de norske prestene tungt for brystet og til slutt ble det forbudt for finske prester å preke i kirka her, forteller Seppola.
– Det står også i bibelen at «Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd». Det vil si at i fjerde generasjon er som regel minnet om den tidligere identiteten borte, tolker han.

Norsk og finsk
Landsmøtet ble avholdt i Skibotn 5. mai. Kafe Ruija sørget for varm lunsj og middag til delegatene og forbundets egne medlemmer sørget for underholdning mellom slagene. Språklig foregikk første del av møtet på norsk mens finsk/kvensk ble møtespråk etter kaffepausen.
– På denne måten sparer vi utgifter til tolk, forklarer Seppola, som var ordstyrer både for den norske og den finsk/kvenske delen av møtet.