Finnmarksarkivenes arbeidsgruppe. Fra høyre: Synnøve Fotland Eikevik (Varanger museum), Gunnhild E. Engstad (IKA Finnmark), Anne Karen Hætta og Ida Kjeilen Thuv (prosjektmedarbeidere), Grete Gunn Bergstrøm (Samisk arkiv/Sámi Arkiiva), Inga Margrethe Vars (RDM-De Samiske Samlinger), Solbjørg Ellingsen Fossheim (Statsarkivet i Tromsø) og prosjektleder Helena Maliniemi (Finnmark fylkesbibliotek). Foto: Sonja Siltala.
Egne stemmer fra finske nyinnvandrere reddet!
Innsamlingen av privatarkiver i forbindelse med prosjektet «Vi er også her! Synliggjøring av glemte grupper» var meget vellykket! Det gjennomgående fokus var på å samle inn arkivmateriale og egne stemmer fra fem «glemte grupper»: Østsamer, fiskerbønder, utenlandske minoriteter, flyttsamer og kvinner. Grunnen til at nettopp disse gruppene ble valgt er på den ene siden at dette er grupper som ikke har fått sin historie fortalt og formidlet i det offentlige rom i denne sammenhengen før, mens de på den annen side har en unik og særdeles viktig rolle i samfunnsliv og historie i Finnmark.
Til tross for at prosjektperioden var altfor kort, og ble gjennomført på vinterstid ble det samlet inn over 60 privatarkiver. Bak innsamlingsaksjonen var det arkivfaglige nettverket Finnmarksarkivene, og det hele ble gjennomført med midler fra kulturrådet.
Privatarkiver er arkiver etter privat virksomhet i organisasjoner, bedrifter, institusjoner og etter enkeltpersoner. De forteller oss historien og betydningen privatsektoren har hatt for samfunnsutviklingen og lokalt engasjement, og derfor skal det nå bevares for ettertiden.
Finske nyinnvandrere en viktig gruppe
Gjennom prosjektet fikk vi inn en god del arkiver knyttet til en meget viktig glemte gruppe, nemlig finske nyinnvandrere. Finnmark har hatt tette bånd til Finland og finlendere i lang tid gjennom kvenene og finske nyinnvandrere.
Fra 1960-tallet og frem til i dag er det kommet mange finske nyinnvandrere som arbeidskraft til Finnmark. De har vært en viktig ressurs som arbeidskraft i flere yrkesgrupper i privat sektor. For å nevne noen sektorer var innslaget av finske nyinnvandrere spesielt stort i fiskerinæringen, mekanisk industri og bygg- og anleggsbransjen. I perioden fra 1960 til 1980 var filetindustrien i Finnmark basert på arbeidskraft fra Finland, særlig finske kvinner. Noen finlendere reiste tilbake til hjemlandet, mens andre ble værende. Disse har nå bidratt med sine livshistorier, avlevert blant annet notatbøker, dikter, fotografier og personlige dokumenter. Det ble gjennomført en del intervjuer som skal komplementere arkivmaterialet som er samlet inn. Det ble også tatt fotografier.
I innsamlingsprosjektet har vi også fått avlevert arkivmateriale fra de noen av de norsk-finske foreningene i Finnmark, og til og med arkivet etter Norsk-finsk forbund.
Utstilling
Det produseres en felles utstilling og publikasjon som baseres både på materiale som avleveres i prosjektet og det som finnes avlevert i depot. Allerede til høsten får publikum smakebiter fra det innsamlede materialet. I forbindelse med jubileumsåret «Finland 100 år» vil Finnmark fylkesbibliotek produsere fotoutstillingen «Finlendere i Finnmark». Målet er å gi ansikt til den finske nyinnvandringen, formidle innsikt i hvordan det er å være finlender i Norge og utforske mulige endringer i identitet. Mister man sin finske identitet, eller blir identiteten forsterket i et fremmed land? Utstillingen skal åpnes på biblioteket i Vadsø på Arkivdagen 11. november 2017, og deretter tilbys som vandreutstilling til andre institusjoner i Finnmark.
Pressemelding Finnmark fylkeskommune
Arkivene ordnes, katalogiseres og publiseres på Arkivportalen og Archives Portal Europe slik at de er tilgjengelig for brukerne i hele verden. Foto: Sonja Siltala.
