– Vi er stolte over våre formødre

Utstillingen står i Børselv ut mars neste år, en lun godbit hvis du har mulighet. Den hyller særskilt kvinnene som i alle år tok seg av sauens udødelige biprodukt. Ulla, villa på kvensk. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Uten kvinner som spant og vevde, ville bygdene frosset i hjel.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Med over hundre gjenstander fordelt på vegger, gulv og glass-montere, gir «Finnmarks mangfoldige husflid – ull- og vevtradisjoner» en særlig honnør til fylkets flittige kvinner.

– Vi ønsker å videreformidle og ta vare på kunsten å veve – grener, matter, vadmel, sjal, bånd og belter. Kjent i mange generasjoner blant de dyktige kvenske, sjøsamiske og norske damene langs kysten. Utstillingen viser den kvinnelige innsatsen i familieøkonomien over generasjoner. Vi er stolte over våre formødre, sa direktør Anne May Olli fra RiddoDuottarMuseat i sin åpningstale.

Også historiker Arvid Petterson var på talelista, han ga velfjortjent ros og blomsterbukett til prosjektleder Riinakaisa Laitila, for langvarig samarbeid, sa Petterson. Instituttleder Hilde Skanke plusset på med blomster også til med-prosjektansvarlig Svanhild Wilhelmsen fra Børselv og Maaike Halbertsma fra Norges husflidslag.

Stedet var Kvensk institutt i Børselv, over 40 besøkende med boblebrus i stetteglass fredag 2. desember i år. Åpningen var også offisiell markering av at Kvensk institutt er 15 år i år. Utstillingen står ut mars 2023, skoler og andre blir invitert inn for å se og lære. Etterpå blir det kanskje ut på turné, det vil henvendelser avgjøre, klargjorde Skanke.

Med støtte fra Troms og Finnmark fylkeskommune er utstillingen et samarbeidsprosjekt mellom Norges husflidslag, Kvensk institutt og RiddoDuottarMuseat. Også lokale kvenforeninger, husflidslag og historielag har bidratt med gjenstander. Stort mangfold og besøket verdt. Den utstillings-fryktede følelsen av dett-var-dett dukket aldri opp, så sett av bra med tid.

Dagen etter var det fagseminar med Helga Vara og forelesningen «Skobånd i historisk perspektiv: Utbredelse og funksjon» før Svanhild Wilhelmsen foredro om «Kväänin käsityö ja identiteetti / Kvensk husflid og identitet.» Bra oppmøte der også, og det vi allerede nå kan melde, er at kvinnelua riukkulakki er offisielt opplest og vedtatt som kvensk. Wilhelmsen poengterte dette, hun har forsket på gjenstander som tihta, grindvev, og den nevnte kvenske kvinnelua. Datoen 2. desember 2022 har således blitt en dato med kvensk käsityö-fotnote.

– Dagene var flotte. Jeg er svært takknemlig for at folk kom hit til Børselv for å være med. Nå gleder jeg meg til å jobbe videre med den kvenske kulturen, sa Riinakaisa Laitila da det hele var over.

– Plagg og annet for det meste brukt av kvinner. Var det en bevisst hyllest?

– Ja. Vi løfter fram spesielt kvinnenes betydning i produksjonen av ull og bruken av ull. Utstillingen viser et stort mangfold av produkter laget av ullgarn, lokalt og i hele Finnmark, sa Laitila.