Dem, men også vi: Alf Einar Hansen tar til orde for mer kunnskap om vår materielle fortid. Ikke kun blant politikere, beslutningstakere og folk flest, men også blant kvenene selv. (Foto: Arne Hauge)
Hvis vi skal vi berge stumpene av vår kvenske materielle kultur, må hver og en av oss tilegne oss et minimum av kunnskap om den. Kulturminnekjenner Alf Einar Hansen ber oss innse forholdet og gjøre en innsats.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Hvis vi går en generasjon eller to tilbake, så skulle man bli norsk. De leverte ingen ting av kunnskapen videre til sine etterkommere, ikke engang språket. Mange ser ut til å bære med seg den tendensen videre også i dag. Vi graver ikke i det gamle, vi graver ikke i røttene våre, begrunner Alf E. Hansen. Dette altså til hvorfor han på dette området anser kvenene som sine egne verste fiender.
– Skal du bygge et hus som blir stående, så ikke dropp grunnmuren, tilrår Hansen. Med grunnmur sikter han naturligvis til den materielle kulturarven. Bygninger, byggeskikk og alt det andre av ting og tang som hørte med til kvensk bosetting. Fra naust med innhold ved sjøen til smia med innhold på tunet.
Foredraget hans var da også opplysende, laget i den hensikt å informere. Hans parole er at vi som kvener og kvenfolk må strekke oss, vi må lære oss en del grunnleggende ting.
Klare ord for pengene: Folk kom langveisfra for å få med seg Kippari-foredraget til den kvenske kulturminnekjenneren. (Foto: Arne Hauge)
I dag er de kun Jan Daleng og Alf E. Hansen som representerer Kulturminneutvalget i NKF, Norske kveners forbund. Uten å forskuttere presis hvem og hva, så er dette noe som heldigvis endrer seg til høsten, kan Hansen røpe.
– Det må til, for i dag er vi alt for få. Vi skal ikke bare forvalte, men også registrere og samle kvensk informasjon og kunnskap. Som vi igjen skal prøve å distribuere slik at alle kan få økt kunnskap. Vis a vis Riksantikvaren og fylkeskommunens fagfolk har vi gjort det målrettet. Men innad i det kvenske, der er interessen langt mindre, beklager han.
Generell økt kunnskap om kvensk materiell kulturarv er ikke kun viktig, ifølge Hansen, han mener den faktisk er helt avgjørende for at kulturen vår i det hele tatt skal overleve.
– Og ikke bare kunnskap for egen del, men kunnskap som kan bevises. Slik at de som eventuelt måtte ønske å så tvil om det, skal slite med å få det til. Det må være hel ved, det vi leverer, fordi vi vet at kunnskapsnivået hos dem vi med en fellesbetegnelse kaller myndighetene, er skremmende lav.
– Såpass lav?
– Ja. Spesielt der hvor beslutninger og bevilgninger foretas. Faktisk er det vår erfaring, og noe som jeg ikke går tilbake på, at der er kunnskapsnivået lavest.
Glødende engasjement: Heldigvis tas stadig mer av kulturarven vare på. Som her i smia i Børselv, hvor Hansen straks havnet i passiar med altmuligmann Sverre Josefsen. Børselvværing med egen smie hjemme. Også den nevenyttige sambygdingen Arild Nyberg meldte seg på. (Foto: Arne Hauge)
Hansens oppramsing av hva NKFs Kulturminneutvalg har gjort og gjør, overrasket tilhørerne i sitt omfang. Et omfang han selv ble både gledelig og smertelig klar over idet han «rasket sammen» foredraget sitt:
– Jeg så da jeg sammenfattet litt, og bare litt av historikken til Kulturminneutvalget, at vi har fått til en god del. Og nådd fram med noe også, selv om vi langt på vei fortsatt blir holdt for nei. Vi får spise kirsebær med de store, sånn sett, men etterpå skjer det ingen verdens ting.
– Vi erfarer at både du og Daleng fortsetter i utvalget?
– Det er korrekt. Vi har begge takket ja, og ser fram til mer drahjelp. Det er meningen at vi skal være fire i utvalget, som vi var før, avrunder han.
