«Vi har ikke fredet mange nok, men vi er godt i gang»

Et lite enkelt fjøs, men en kjempeviktig del av historien og fortellingen om kvenene i Norge, sier Hanna Geiran. (Foto: Arne Hauge)

 

Riksantikvaren omtaler den vesle kvenske fjøsen i Repokoski som en bygning med betydning for hele landet. 

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I september var det fredningsmarkering for den vesle fjøsen i Repokoski  et lite stykke opp i lakselvdalen. Riksantikvar Hanna Geiran var også der, og i lys av våre få kvenske kulturminner; har hun håp om å få rasket sammen nok til at det blir noe å skrive om og kalle en kvensk kultur?

– Vi har fredet noen kvenske kulturminner. Vi har ikke fredet mange nok, men vi er godt i gang. Denne fredningen av fjøsen i Repokoski er en kjempeviktig del av historien og fortellingen om kvenene i Norge. Men det er helt riktig det, at dette er noe vi må fortsette å jobbe med.

Riktig og viktig

Og den jobben, sier Riksantikvaren, er noe hun og hennes folk gjør i lag med sine kulturminne-kolleger i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Er det håp om flere slike kvenske godbiter i årene som kommer?

Les fra den forblåste markeringen: Ny kvensk godbit herved fredet

– Vi har jobbet mye med registrering, og  har hatt et godt og for oss veldig lærerikt samarbeid for å finne fram til bygningene som skal fredes. Vi skal ikke komme fra Oslo og peke ut. Det skal være et godt samarbeid med kvenske organisasjoner, historielag og ressurspersoner for å finne fram til de riktige, viktige og mest betydningsfulle kulturminnene for å ta vare på den kvenske historien, sier Geiran.

Må og skal ta tid

Også formidling og læring knyttet til språket og den kvenske kulturen som sådan, er inne som positiv synergieffekt i samarbeidet, kan Geiran bekrefte. Selv om Repokoski-fjøsen har versert lenge og vært litt av en kamp for eierne å få fredet og bevilget restaurert, så har selve fredningen gått rimelig fort.

– En fredningssak tar i utgangspunktet nokså lang tid. Det skal den også gjøre, fordi den har flere formelle steg som det er viktig at vi gjør riktig. Men, dette er et satsingsområde for Riksantikvaren, og satsingsområde for Troms og Finnmark fylkeskommune. Dette prosjektet startet i 2017, og det er også andre fredningssaker godt i gang som kommer til å bli ferdigstilt i tiden som kommer.

For alle i landet

– Men selve fredningssaken har ikke tatt veldig lang tid, hvis du sammenlikner med mange andre. Saken har en lang og kronglete forhistorie med istandsetting, og det er veldig bra at vi nå kan feire eierne og feire en bygning med betydning for alle i hele Norge, oppsummerer Riksantikvaren, som bekrefter å ha trivdes i nord.

– Jeg har trivdes kjempegodt. Det å få høre historiene fra Laila, fra Agnar og alle de som har jobbet med bygningen, det har vært fantastisk. Jeg har blitt så godt mottatt.