Språktingsleder Trygg Jakola syns det er svært nyttig å samarbeide med de svenske meänkieliforkjemperne Birgitta Rantatalo, Erling Wanden og Anders Alapää KUVA HEIDI NILIMA MONSEN
.
Sist uke deltok tre representanter fra Meänkielis språkmiljø på det kvenske språktinget.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
– Det har vært et veldig positivt møte, forteller trioen Erling Wanden, Birgitta Rantatalo og Anders Alapää fra Sverige som sist uke deltok på det kvenske språktingets samling i Tromsø.
De kan fortelle at det har vært fint å diskutere ulike felles problemstillinger som de kan hjelpe hverandre med.
– Det har vært svært nyttig å få innblikk i deres situasjon. Slike møter gir inspirasjon til å fortsette vårt eget språkarbeid videre. Også rent praktisk har vi fått nyttige innspill. Vi jobber jo også med ordbøker, og har fått mange gode råd i forhold til det arbeidet, sier Alapää.
Analysator
Både på norsk og svensk side jobbes det med å få på plass en analysator. Dette er et arbeid det kan være naturlig å samarbeide om over grensene.
– Her ser vi jo at vi til nå har jobbet på litt ulike måter, og startet litt i hver vår ende. For eksempel har kvenene jobbet med å få på plass en analysator utfra bøyde ord, mens vi har først og fremst jobbet med grunnordene og fått oversatt disse før vi kom til at vi skulle lage en analysator, sier Birgitta Rantatalo som er usikker på når de eventuelt vil kunne ha en slik analysator på plass.
– Det arbeidet har vi vel egentlig ikke startet ordentlig på ennå. Først skal vi gjøre ferdig den digitale versjonen av ordboken, så får vi ta der ifra, påpeker hun.
Viktig stedsnavnarbeid
Stedsnavn er også et viktig satsningsområde for meänkieliarbeidet framover, og noe svenskene søker til Norge for å få inspirasjon til.
– Det har vært veldig fint å få innblikk i hvordan en jobber med kvenske stedsnavn her på norsk side. Det er viktig å få synliggjort stedsnavnene på eget språk, og dette er jo et språkarbeid som er svært synlig i det daglige med skilt og kart med stedsnavn på kvensk og mänkieli, påpeker Birgitta Rantatalo som håper det blir flere møter med kvenene framover.
– Det er jo svært inspirerende å møtes på denne måten. Man lærer mye og det er fint å kunne utveksle erfaringer, men det er jo også en økonomisk spørsmål om vi får det til. I tillegg er det et lite puslespill å få alle til å kunne møtes også, smiler hun.
Nyttige møter
Språktingsleder Trygg Jakola syns også det er nyttig å ha slike samarbeidsmøter med de som jobber med meänkieli.
– For det første fordi vi lærer en del av dem. De jobber jo med mye av det samme som oss, og det er nyttig å dele erfaringer rundt dette arbeidet, så vi kan lære av hverandre. Det er den faglige biten. Men så er det også det med å få inspirasjon, og møte folk som brenner for at meänkieli skal leve i Sverige. Det gir oss også ekstra lyst til å stå på for det kvenske, sier Jakola.
– Hva er det viktigste med et slikt samarbeid?
– Det faglige rundt det å lage en ordbok og en ordsamling er nok det aller viktigste. Men det å lære av hverandre og bli inspirert av hverandre er også viktig, sier han.
– Hva har kvenene å lære fra de som jobber med meänkieli?
– De har en større bredde i å hente inn ordkunnskapen fra, fordi de har mange flere som snakker språket og det er produsert mye mer litteratur på meäkieli. Den erfaringa de de har gjort der prøver vi å få med oss, sier Trygg Jakola.
