– Vi kaller dere kveenit

Harri Ahonen skriver turbok fra Finnmark. – Turgleden vokser i Finland, og vi elsker å reise til Finnmark og se hvor kvenene dro, sier han. (Foto: Arne Hauge)

 

På skolen lærte Harri Ahonen om sine landsfeller som utvandret til Norge. – For finlendere flest er dere et eget folk og vi kaller dere kvener, sier han.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– De som reiste hit, og som kom tilbake til Finland, kaller vi finlendere. Men de som reiste hit og ble værende, kaller vi kvener. Og det gjør vi fremdeles. Kveenit, kvener.

Det sier Harri Ahonen, turbokforfatter og foredragsholder fra Tampere (svensk Tammerfors), med 4 år bak seg i Norge. Da vi ba ham skrive ordet kveeni, skrev han det presis slik, altså med dobbel e.

– Sier man kveenit over alt i Finland?

– Ja. Vi lærte om kvenene på skolen. Også sør i Finland sier vi kveenit.

Og mens kvener omtales som et folk, kveenit, blir Ahonen i beit for tilsvarende begrep for folk i Tornedalen.

Meän-folk?

– Kvener er et folk. Men snakker vi om folk som bor i Tornedalen, sier vi at de er finske. Eller svenske. Jeg vet om meänkieli, altså språket, men jeg vet ikke om noe meän… folk, sier Harri, etter å ha tygd en tid på ordet.

Også verdt å merke seg er det at finlenderne på hjemmebane, igjen i følge Ahonen, ikke bruker ordet finsknorsk.

– Vi bruker ikke det ordet, norskfinsk eller finsknorsk. De som reiste til Norge for lenge siden, er en helt annen sak. De er kveenit, ikke norskfinske, bekrefter han.

– Så for å gjenta; din erfaring er at ordet kveenit blir brukt over hele Finland?

Stolthet fins

– Ja. Hvis for eksempel en avis som Helsingin Sanomat lager en artikkel om kvener, så bruker de ordet kveenit, sier forfatteren.

– Er finlendere flest stolte av kvenene, de som sterkt bidro til å bygge Nord-Norge?

– Jeg må si at det varierer. Noen er nok stolte, mens andre ikke tenker så mye over det. Vanligvis er det nok slik at de av oss finlendere som viser interesse for Finnmark, eller som i tillegg er opptatt av Finlands historie, de tenker nok også på hvor modige de var, de som på den tiden flyttet ut, sier Ahonen.

Turbok fra Finnmark

Vi traff Ahonen i Alta i forbindelse med innsamling av bevandrete godbiter til hans kommende bok, ei turbok fra Finnmark. Til nå har han 4 turbøker på menyen, blant dem «Hiking the North Norwegian Coast».

– Om turmålene i Alta er bra? I all beskjedenhet må jeg si at selv om resten av Finnmark er fint, så er Alta best. Området er meget stort og variert og har både innland og sjøstrand, sier. Turen og naturen er viktig, sier han, men det aller beste, er dersom turmålet har noe ekstra å by på.

Boka blir på finsk på finsk forlag, og skal friste finlendere flest til finnmarksbesøk. For også finlendere, sier Harri, er et turglad folkeslag.

– Å gå tur blir stadig mer populært. Og vi liker å reise, sier Ahonen, som knytter forholdet an til flere hundre års utvandringen fra Finland til Ruija, havlandet Norge.

– Det er noe vi lærer om i skolen, kvenene, og for oss finlendere har Finnmark en spesiell plass i hjertet.
Ahonen sier at det samme har Karelen, området de tapte til Russland. Men, det er likevel en stor og dyster forskjell.

Forstår kvenske skilt

– Finnmark har aldri vært en del av Finland, og tanken på alle kvenene som vandret ut og skapte seg et nytt liv her, er en glad tanke for oss finlendere. Derfor liker vi å komme hit og se.

– Men når vi tenker på Karelen, da er følelsen mye vondere. Drar vi dit, tar vi med oss en liten stein hjem, sier han.

Og mens besøk til karelen er praktisk vanskelig samt byr på store språkbarrierer, bidrar den kvenske revitaliseringen til å gjøre det stadig enklere for en finsk turist å finne fram i Ruija.

– Dere har mer og mer informasjon på kvensk, også på vegskilter. Det er morsomt og veldig praktisk, fordi vi finlendere forstår kvensk. Fra dere trenger vi heller ikke ta med en liten minnestein hjem, sier Ahonen.

Fisk eller kvener?

Til spørsmål om Ahonens bok blir en guide til fiske og jakt i vår natur, sier han nei. Bare vanlige gåturer. Aller mest dagsturer, turer godt tilrettelagt for nysgjerrige caravanister og andre.

– For finske lesere er det viktigere at turmålet har historisk interesse. At det fins noe der kanskje fra andre verdenskrig, eller informasjon om de av oss som dro. Kvenene, sier Ahonen.

Vi tar med at boka får hovedtittel «Finnmark», undertittel så langt ukjent, at den gis ut på finske Tammi forlag med lansering i april 2021.