«Vi må alle prøve å gjøre noe fra de ståstedene vi har»

Wenche Pedersen, ordfører i Vadsø. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Vakler du tidvis i troen på at kvensaken har framdrift? Da kan det hjelpe å lytte til Wenche Pedersen. Ordføreren i Vadsø peker gjerne på alt det gode som tross alt skjer.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg har levd et langt liv i Finnmark og sett hvordan det samiske våknet fra tidlig åttitall, og sett hvilken betydning det har hatt for fylket vårt. Vi har bygd nye institusjoner, fått mer oppmerksomhet og mer penger over statsbudsjettet. Det samme skjer nå med det kvenske. Jeg føler at det er mye mer trykk i arbeidet med det kvenske nå.

Sier altså ordføreren i Vadsø, Ap’s Wenche Pedersen. Hun drar fram Kvenungdommens store vekst og innsatsvilje, og hun peker på en viktig arena i egen kommune.

– Jeg tror det betydde noe at vi sto på for å få et kvenmuseum her i Vadsø, sier Pedersen, som vi snakket med under åpningen av vandreutstillingen Tuulessa søndag 6. august i år. Pedersen bekrefter å like den tverrfaglige innvevingen man fra kvensk hold virker å fremme og bygge:

– Samhandlingen mellom forskningen, kunstnere og museum syns jeg er svært spennende. Da fortelles det samtidig historier rundt temaene som det forskes på, en kobling mellom akademia med kunst, og en kobling med folk som bryr seg. Det mener jeg er bra og viktig, sier ordføreren.

I flere år har Pedersen sagt og gjentatt at det blåser en kvensk vind. Over  hele landet. Da er det viktig, sier hun, at også politikere er med på lag. At de har forhold til de samme tingene – de mange elementer som inngår i denne kvenske vinden.

– Så det at man administrativt og politisk bruker tid og setter av midler og ressurser til det kvenske, blir bare mer og mer viktig, stadfester hun.

Vadsø har med viten og vilje lagt et innhold i det å være den kvenhovedstaden de tar mål av seg å være. Men det kvenske omfatter mange kommuner, og at også andre står fram og vil satse, er noe ordføreren sterkt oppfordrer til. Det betyr noe, sier hun.

– Vi må alle prøve å gjøre noe fra de ståstedene vi har. Jeg prøver også i min rolle å bidra til å påvirke sentralt.

Av positive ting som faktisk skjer, selv om det iblant ikke føles slik, viser Pedersen blant annet til Bokloven. Som den 16. mars i fjor, på Kvenfolkets dag, ble bestemt å omfatte også det kvenske.

– Det betyr jo ikke at det automatisk kommer tusen nye bøker på kvensk, men det er eksempler på prinsipper som er viktige.

– Mange slike små bekker blir til slutt ei stor elv, avrunder hun.