Elevene på Manndalen skole får ikke undervisning i kvensk språk.

Lill Vivian Hansen
lill.hansen@altaposten.no

Tre måneder etter skolestart, har elevene som valgte kvensk som andre språk på Manndalen skole, fortsatt ikke fått undervisning i språket. Isteden har elevene fått undervisning i det skolen kaller for «norsk ekstra» og samisk. Nå søker Kåfjord kommune etter en vikar i inntil 20 prosent stilling som kan ta seg av den lovpålagte undervisninga.
– Vi sliter med å få tak i en lærer som kan undervise i kvensk språk, bekrefter rektor Bård Gunnar Hansen, og legger til at dette er bygda – det er ikke så mange som vil flytte til Manndalen.
– I tillegg er stillingsprosenten i den utlyste stillingen veldig lav. Det ideelle hadde vært å få kombinert denne med andre fagkombinasjoner, medgir Hansen.
Tidsbegrensningen på stillingen er satt fordi skolen hvert år må vurdere om det er behov for en lærer i kvensk. Er det tre elever eller flere som velger kvensk, er skoleeier/skole pålagt å finne en løsning. På Manndalen skole er det i år fire elever som har valgt kvensk.

Alternativer
I rammekonvensjon for skolene heter det at andre undervisningsalternativer skal vurderes dersom skolen ikke klarer å skaffe undervisningskompetanse. Dette kan for eksempel være fjernundervisning. Det anbefales også at skolen tar kontakt med foreldrene for å diskutere alternative undervisningsløsninger.
– Vi ble satt litt i saksa etter at vedkommende som skulle ha denne stillingen takket nei, medgir etatsleder for oppvekst i Kåfjord kommune, Elisabeth Gulbrandsen.

Nye språkvalg
Skolen sendte i høst ut et skriv og et nytt språkvalgskjema til foreldrene hvor elevene har fått tilbud om å ta nye språkvalg, inntil en kvensk lærer er på plass.
Halti Kvenkultursenter har reagert på dette og mener skrivet kan oppfattes som om elevene oppfordres til å gjøre et nytt språkvalg som ikke innbefatter kvensk. Dermed strider dette med opplæringsloven og Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
– Vi er klar over hva opplæringsloven sier om dette, og har jobbet mye for å finne en løsning, sier rektoren.
Hansen har blant annet søkt i Sverige etter lærer. Stillingen ble i følge Hansen lyst ut i vår og nå er stillingen utlyst igjen.
Tidligere har Halti Kvenkultursenteret vært innleid som språkkompetanse. Dette skulle være en midlertidig løsning og i år har ikke Halti Kvenkultursenteret mulighet til å stille opp med samme tilbud.

Fjernundervisning
Skolen er godt kjent med fjernundervisning og tilbyr selv denne formen for undervisning til andre skoler som ikke har samisk kompetanse. Samtidig kjøper de denne tjenesten til tegnspråk.
– Fjernundervisning er ikke en fullgod løsning, men kunne absolutt vært en mulighet for kvenskelevene, medgir Hansen.
Like fullt trenger skolen å knytte til seg noen som kan språket.

Samisk dominant
Skolen har i dag 85 elever fra 1. til 10. trinn. Av disse er det 63 elever som har samisk undervisning.
– Vi er en liten skole i en liten kommune og trenger derfor hjelp til å få kvenskundervisninga opp å gå, medgir Hansen.
– Samisk står sterkt og skolen har samisk læreplan. Vi hadde også trengt en kvensk «guru» i kommunen, sier han.

– Skoleeiers ansvar
Seniorrådgiver Eivind Bratsberg i oppvekst- og utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i Troms, er informert over situasjonen i Manndalen, men har foreløpig ikke tatt dette videre.
Han viser til opplæringsloven som sier at det er skoleeiers ansvar å sørge for at elevene får den undervisningen de har krav på. Opplæringsloven pålegger kommunen til å finne alternative løsninger når man ikke finner lærer i faget.
– Vi kommer til å etterspørre skoleeier om hvordan de oppfyller rettighetene til elevene og be om redegjørelse for dette, sier han og legger til at skoleeier kan ikke kaste kortene uten å ha prøvd ut alternativene, sier Bratsberg.
I Opplæringslovens § 7-1. «Alternative opplæringsformer i samisk og finsk» heter det at elever «som har rett til opplæring i samisk og/eller finsk, har rett til alternativ form for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale ved skolen. Alternative former for opplæring kan t.d. vere fjernundervisning, intensivundervisning eller særlege leirskoleopphald. Alternative opplæringstilbod for elevar i grunnskolen skal utarbeidast i samarbeid med foreldra.»
Han er klar over at den ønskelige språkkompetansen er det veldig få som har.
– Skolen må se på alternativene og skal ikke ikke slå seg til ro med dette, påpeker han.
Troms fylkeskommune gir tilskudd for kvenskspråklige elever selv om det er mindre elever enn det lovpålagte minstekravet på 3 elever.