«Vi setter ut skiltene når flommen er over»

Bildet viser ferdige skilt over ulike plasser i Masjok og Luftjok. (Foto: Tana kvenforening/Tenon kveeniseura)

 

De fikk kroner null i støtte, men gjorde det likevel. Tana får naturnær skilting signert den lokale kvenforeningen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi har holdt på i flere år med et prosjekt om å få satt opp naturskilt i bygdene Masjok og Luftjok, hvor det har vært kvensk bosetting fra gammel tid.

Det sier Alf Steinar Børresen og Thormod Holti, begge fra Tana kvenforening. Det var i 2019 de startet prosjektet, før de hanket inn tillatelse fra grunneier Fefo til å plassere dem ut. Dog mot innbetaling av festeavgift. Det blir fem skilt i Masjok og tre i Luftjok.

– Skiltene skal settes opp til sommeren når flommen er over, og for hvert skilt har vi laget en liten historikk omkring opprinnelsen til det de beskriver, de ulike fiskeplassene og stedene. Teksten står på kvensk og norsk og engelsk, sier Holti og Børresen.

Skiltene er laget lokalt i Tana. Det er Knut Tautra som har skåret dem inn i tørkede skiver av koivo, bjørk. Vårt mest kjente og stedegne tre. Som et bjørke-apropos passer det å si at selv om bjørka er vanlig over hele landet, så er kombinasjonen av bjørk og midnattsol (og mørketid i vinterhalvåret), sjelden. Den fins stort sett bare lengst nord i Norge og på Kamtsjatka-halvøya. Så koivo er edelt virke og ingen selvfølge under nattesolen, kan det stadfestes. Fordelene i forhold til skilter av plast eller metall er også flere, det går på det estetiske og det miljømessige.

Uansett, prosessen med å «ramme inn» følge-historiene pågår, det er Øystein Kollstrøm som har påtatt seg dette.

– Vi håper og tror at skiltene vil vekke interesse og oppmerksomhet for disse plassene i våre bygder, sier karene, som forklarer at navneskiltene blir satt øverst på stolper, med et nytt skilt med beskrivelsen under. Tana kvenforening har gjort alt selv, Holti og Børresen sier at de har fått null i økonomisk støtte til prosjektet.

– Vi har søkt, men ikke fått noe.

– Kvensk revitalisering på dugnad, som vanlig?

– Ja, men vi håper at det ikke skal fortsette sånn, at det skal måtte gjøres på dugnad.

Kurkkio i Luftjok er et av stedene som får skilt, Holti vokste faktisk opp ved siden av den fossen.

– Så har vi Ruikoma, det var en finsk krigsmann som kom dit og slo seg ned ved den plassen. Piippujärvi er et fjellvann i Masjok, og Haanan silta er ei bro, egentlig enden på en vei hvor bureiserne slo seg ned i Luftjokdalen, sier Holti.

Det var bare tre eksempler på mange skilt, utpå sommeren kan folk selv gå ut i naturen og finne dem alle.