– Vi synes det er veldig verdifullt å kunne lage programmer med kvensk stoff

Siivet AS i Lakselv har produsert fem korte kvenske portretter for NRK.

Av Lill Vivian Hansen
lill.hansen@altaposten.no

I følge produsenten møter vi mennesker fra store deler av det kvenske området – fra Tromsø i vest til Pasvik i øst.

Prosjektredaktør Oddbjørn Rosnes, som ansvar for norske dokumentarer i NRK, forteller at de har samarbeidet med Anstein Mikkelsen i flere år. Mikkelsen er mannen bak Siivet AS.

– Nå har vi bestilt 5 korte dokumentarer med kvensk tale, forklarer Rosnes.

Fire av filmene er på kvensk og en på norsk med kvenske innslag. Sendetidspunktet er foreløpig ikke klarlagt. Rosnes ser for seg at filmene blir spredt litt utover i tid og ikke sendt som en serie.

– De korte dokumentarprogrammene blir ofte delt med våre naboland, dermed vil man nå et større publikum. Filmene vil også bli gjort tilgjengelig via NRKs nye kvenske nettsatsing, forteller han.

– Vi synes det er veldig verdifullt å kunne lage programmer med kvensk stoff, sier Rosnes, og legger til at det er bare NRK av riksdekkende kanaler i hele verden som gjør nettopp det.

Dokumentarene handler om alt fra det kvenske språket, kvendrakten, badstu og isbading, kontakt med søskenminoriteter i Russland, reiser til Tornedalen i Sverige, flygerjobb i Afrika og Aisa, skiferdrift, trekkspilling og slede- og båtbygging.

Filmprosjekter

Siivet AS har gjennom årene laget 25 filmer på kvensk, om kvenske emner eller med kvenske innslag. Siivet holder nå på med sluttføring av animasjonsfilmen «Pikku mailma» med utgangspunkt i agnes Eriksens bøker. Filmen er forventet ferdig før sommeren.

Under produksjon er også en serie korte kvenske naturfilmer barn. Hele serien vil være ferdig neste høst.

I dokumetarfilmen Jakten på Laila er fornorskningen av kvener og sjøsamer et av temaene. Filmen er en bakomfilm for stumfilmen Laila, 90 år etter. Filmen førte blant annet til Norges første filmturisme. Filmen hadde premiere i 1929 og var basert på romanen Laila av J. A. Friis som kom ut i 1881.

 

Dette skriver Mikkelsen om de fem filmene i portrettserien

Ei hiva tøtta – Hyvä tyttö

Reidun Mellem lærte aldri sine forfedres morsmål som barn. Men hun snappet opp nok til at interessen for språket og kulturen har fulgte henne hele livet. Etterhvert har det blitt en rekke bøker om kvensk og finsk språk og kultur. Hun beskriver Norges frykt for faren fra øst og uvitenheten om den kvenske minoriteten. Da hun fant ektemannen Åge oppdaget hun at også han hadde finske aner via Finnskogen. Sammen lærte de seg finsk i voksen alder. Som leder for Norske kveners forbund var hun med på utvikling av kvendrakten, et viktig symbol for en truet kultur.

Deltakere: Reidun og Åge Mellem, Tromsø
Regi og redigering – Anstein Mikkelsen, intervjuer og kommentar – Arvid Petterson, foto – Harry Johansen.

 

Fra stein til brød – Kivestä leippää

Nils Eriksen i Alta ble dratt med i skiferberget allerede som barn. Siden har han vært der og kombinert skiferdriften med jordbruk og fiske. Selv som pensjonist må han opp til den lille hytta i bruddet i Pæska. Der får han ofte selskap av kollega Idar Suhr. Sammen fører de videre en tradisjon som kvenene i Alta lærte av innflyttere fra de store dalene sør i Norge.

Deltakere: Nils Eriksen og Idar Suhr, Alta
Regi og redigering – Anstein Mikkelsen, intervjuer og kommentar – Arvid Petterson, foto – Harry Johansen.

 

Fra Hedmark til Karelen – Hedmarkista Karjalaan

Bente Imerslund forlot barndommens Hedmark og studerte finsk. Etterhvert slo hun seg ned som lærer i Nordreisa. Der samlet hun kvenske steds- og personnavn og skrev lærebøker i finsk. Fra kvenene fulgte hun trådene til deres søskenfolk i Finland, Sverige og Ungarn, til Estland og til karelere, vepsere og ingermannlendinger i Russland. Hennes store lidenskaper er isbading og sauna – og karelske piroger.

Deltakere: Bente Imersund, Storslett
Regi og redigering – Anstein Mikkelsen, intervjuer og kommentar – Arvid Petterson, foto – Harry Johansen.

 

Vinger og røtter – Siivet ja juuret

Et liv som pilot har brakt Kjell Johansen til de fjerneste kanter av kloden. Han har fløyet hjelpesendinger i krigsområder, transportert sårede og fløyet utstyr og personell til oljeselskaper i ørkenen. Han har sittet bak spakene i Twin-ottere i Angola, Etiopia, Burma, Saudi Arabia og mange andre land. Det meste av livet ar han pendlet mellom verdensdeler. Nå nyter han livet som pensjonist i sitt lille hus ved sin barndoms elv, i Lakselvdalen. Derfra legget han ut på en ferd for å finne sine kvenske forfedres slektsgård i Tornedalen på grensa mellom Sverige og Finland.

Deltakere: Kjell Edmund Johansen, Lakselv
Regi og redigering – Anstein Mikkelsen, intervjuer og kommentar – Arvid Petterson, foto – Harry Johansen.

 

Snekkervalsen – Kirvesmiehen valssi

Med morgensol fra Russland og kveldssol fra Finland ligger Skogfoss, inneklemt mellom to naboland. Johan Beddari har tilbrakt det meste av sitt liv i Pasvikdalen, en liten tarm av Norge med en helt spesiell og sammensatt kultur. Johan henter sine kunnskaper fra alle kulturene. Han har levd et liv som reingjeter og snekker, han komponerer egne melodier på trekkspill, driver sitt eget turiststed i selvbygde hytter ved Samettijärvi, han bygger båter, og nå har han startet på byggingen av en reinslede til oldebarnet Mikkel.

Deltakere: Johan Beddari, Skogfoss
Egenkomponert musikk av Johan Beddari
Regi og redigering – Anstein Mikkelsen, intervjuer og kommentar – Arvid Petterson, foto – Harry Johansen.

Se kvenske filmer på Siivets nettsider: http://siivet.no/1-kvenske-filmer