Språkrådets direktør Åse Wetås har sett fram til å få rapporten fra framtidsutvalget. Nå vil hun ta anbefalingene med seg i det videre arbeidet. (Foto: Arne Hauge)
Språkrådet ute med bekymringsverdig rapport: vel er kvensk under press, men også norsk trenger flere beskyttende hender.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Høsten 2017 oppnevnte Språkrådet et framtidsutvalg med den oppgave å peke ut de viktigste innsatsområdene for å sikre at norsk språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk står sterkt på alle samfunnsområder også i framtida. Utvalget har tatt utgangspunkt i stortingsmeldingen om situasjonen for norsk språk i 2008, Mål og meining, og i en pressemelding fra Språkrådet går det fram at de i dag onsdag 21. november overleverer kulturministeren en rapport titulert «Språk i Norge – kultur og infrastruktur.»
Vilkårene endres
I rapporten peker Språkrådet på at internasjonalisering og digitalisering preger vilkårene for norsk språk. Globalisering og migrasjon sammen med en rivende teknologiutvikling har skapt store endringer i samfunnet, meldes det. Disse endringene påvirker vilkårene for norsk språk. For å møte utfordringene trenger vi en sektorovergripende språkpolitikk, konkluderes det. Språkrådets framtidsutvalg peker også ut en rekke områder der norsk språk må styrkes for å holde på statusen som det samfunnsbærende språket i Norge.
En aksje i språket
– Samfunnsutviklingen er den samme på felt etter felt med friere flyt av mennesker, arbeidskraft og ideer – med påfølgende språklig standardisering, og der særlig engelsk leder an. Vi finner det igjen på arbeidsplassen, på skolene, i høyere utdanning og i utviklingen av ny medieteknologi. Språk griper inn i mange sektorer i samfunnet, og vi mener at flere departementer bør ha en aksje i språkpolitikken, slik at språk blir det sektorovergripende politikkområdet det bør være, sier Unn Røyneland, professor ved Universitetet i Oslo og leder for framtidsutvalget.
Norsk, kvensk, tegnspråk
En rød tråd i rapporten er hvor viktig det er med tilgang til språk både for brukerne av norsk, kvensk og norsk tegnspråk. Men også tilgang til å lære norsk språk for innvandrere, tilgang til å bruke mer enn bare engelsk ved universiteter og høgskoler, til et norskspråklig medietilbud for både barn og voksne, og tilgang til talespråksdata på norsk til bruk for digitale assistenter og framtidig velferdsteknologi.
Språkrådets direktør Åse Wetås sier at hun har sett fram til å få rapporten fra framtidsutvalget, og at hun vil ta med seg utvalgets anbefalinger i det videre arbeidet.
– Målet er hele tida å sikre at norsk og andre språk i Norge skal stå sterkt i årene som kommer. Språket er den viktigste infrastrukturen i samfunnet vårt. Når samfunnet endrer seg, vil også vilkårene til språkene våre endre seg. Da er det viktig at vi har relevante språkpolitiske tiltak å sette inn på de områdene der vi ser det er nødvendig, sier språkdirektør Åse Wetås.
Språkvansker gir ulykker
Norsk arbeidsliv er blitt flerspråklig, heter det i pressemeldingen fra Språkrådet. På 2000-tallet har arbeidsinnvandringen økt kraftig, og flere bransjer, for eksempel byggebransjen, domineres av utenlandsk arbeidskraft. Ved utgangen av 2017 hadde bortimot 280 000 arbeidsinnvandrere kommet fra EØS-området (for eksempel Polen og Litauen), og denne gruppen har verken rett eller plikt til å lære seg norsk.
– Mange bedriftsledere opplever språkproblemer, sikkerheten går ned, og språkproblemer har ført til ulykker på flere arbeidsplasser, sier Unn Røyneland.
– Mange av arbeidsinnvandrerne etablerer seg i Norge, men manglende norskkunnskaper gjør det vanskeligere å få fast arbeid og å bli skikkelig inkludert i det norske samfunnet. Opplæring i norsk er sentralt i et flerspråklig arbeidsliv, og vi anbefaler blant annet at språkopplæringen for EØS-innvandrere løftes inn på bransjenivå som et samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og fagforeninger (trepartssamarbeidet), og at staten stiller krav om at bedrifter som utfører statlige oppdrag, har gitt nødvendig norskopplæring til sine ansatte, sier Røyneland.
