I forbindelse med at FM-nettet slukkes, skal NRK også slå av den nesten 50 år gamle Finsksendinga.
Vi føler avmakt. Vi, kvener og norskfinner, utgjør den største lyttergruppa, men har verken blitt orientert om planene eller tatt med på råd. Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto reagerer kraftig på at sendingene på kvensk språk ikke er ivaretatt i overgangen til DAB og påpeker at det fra før sparsomme radiotilbudet til kvenene allerede har gitt Norge sterk kritikk fra Europarådet.
NRK-redaktør Pål Hansen framholder at kvenene skal få sitt tilbud, og at det endatil skal bli bedre enn før. Det kan han trygt si fordi det trengs ikke så mye for å slå dagens tilbud: Tolv minutter i uka og ei halv journaliststilling.
Ei styringsgruppe skal lage en plan, men vi er foreløpig ikke invitert til å være med. Hansen virker allerede bestemt når han sier at det ikke skal bli faste sendetider eller et landsdekkende tilbud.
I 1946 startet NRK faste samiske radiosendinger, med 20 minutter i uka. Finsksendinga kom i gang først i 1970 etter press fra det kvenske og norskfinske miljøet i Vadsø. Programtiden var fem minutter i uka. På det meste var det på 15 minutter.
NRK har konsekvent avvist alle våre henvendelser om et bedre tilbud.
Det kan virke som om Finsksendinga har vært et stebarn, et uønsket sådan, som statskanalen så vidt har holdt i live. Det skal ikke koste noe, det skal ikke vokse, det skal ikke synes eller høres.
Forrige plan ble det ingenting av. For ti år siden flyttet distriktssjef Hans-Tore Bjerkaas til Oslo for å bli kringkastingssjef. Med seg hadde han en plan om kvenske radiosendinger: Dagens finsksending skulle gradvis økes til 30 minutter med kvensk som hovedspråk. Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv skulle få opplæring, teknologi og støtte til levere stoff til sendingene.
Siden har vi ikke hørt noe.
Digitalteknologi skulle også åpne slusene til kvensk i eteren: Vi kunne omså få en egen kanal, alt var mulig teknisk. Igjen maler NRK-redaktøren lyse bilder om kvensk tilbud med ny teknologi: Fleksibilitet og podcast.
Vil det kvenske i NRK bli enda mer marginalisert og usynlig?
Spørsmålet er også: Hvem skal produsere innholdet? Det er også her skoen trykker: Det må kvenske og norskfinske journalister til for å lage kvensk og norskfinsk radio for norske kvener og norskfinner. NRK må selv investere i det kvenske! Å kjøpe eller utveksle programmer fra Sverige eller Finland er ikke løsningen. Det kunne ha fungert for 20 år siden, men i dag kan hvem som helst selv laste ned og se eller høre på radio og tv fra hele verden.
NRK har en stor forbedringspotensial når det gjelder å utvikle radiotilbud på kvensk og for kvener og norskfinner. De skal vite at gode råd er også tilgjengelig. Det finnes flere kvenske institusjoner og organisasjoner som vi vil tro mer enn gjerne bidrar med sin kompetanse.
