«Det er viktig at man i den sammenhengen viser hele historien, og ikke den forenklede historien som er kommet fram som et ledd i fornorskningspolitikken, og som legger vekt på at kvenene er innvandrere som har kommet til Norge i nyere tid.» (Illustrasjonsfoto)

 

Slik blir kvensk mer synlig i de nye læreplanene.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Samtlige læreplaner i grunnskolen og videregående skal fornyes og være klare for elevene i 2020. Et svært arbeid hvor utdanningsdirektoratet har fått hele 7.000 innspill til sine nye læreplanskisser.

Les bakgrunnen for saken her: Hva er fagfornyelsen?

Også Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto har sendt sitt innspill, men sier overfor Ruijan Kaiku at dette enn så lenge ikke er lagt ut på direktoratets hjemmesider.

I et generelt innspill til alle læreplaner, sier forbundet seg fornøyd med at det i planene for nye læreplaner også skal tas med tekst som viser at Norge har vært et flerkulturelt samfunn i uminnelige tider. Det er lagt opp til et fokus på å inkludere det samiske i læreplanene, men også det kvenske må inkluderes, sier de, og minner om at nordområdene har vært befolket av kvener, samer og nordmenn i alle fall så langt tilbake som det finnes skriftlige kilder. Eksempel er Ottars beretning til Kong Alfred av England fra år 890, en av de tidligste skriftlige kildene hvor kvener nevnes. Det kvenske folket er også beskrevet i Snorres Kongesagaer, samt nevnt i de første skattemanntallene fra 1500 tallet. Forbundet skriver i sitt innspill:

Les også: Ber om at det ryddes opp i misvisning og uklarhet

«Kvenene har vært med å forme historien, kulturen og samfunnet i nord, og det vil derfor være naturlig å også nevne dette i læreplanene. Innen områder som jordbruk, skogbruk, fiske og ishavsfangst var kvenene nybrottsmenn, og de utviklet også en kultur som innbefatter blant annet smedarbeid, byggeteknikk, husflid, mattradisjoner, sang og musikk. Kvensk språk er en viktig del av vår felles kulturarv. Mye av kulturen lever fortsatt i deg, men den er gjerne smeltet sammen med den norske og den samiske.» Og videre:

«Fornorskningspolitikken var spesielt hard mot kvenene, og selv om den formelt sett har vært over i 50 år, er sporene enda med på å prege den kvenske befolkningen. Det kvenske språket som for bare en generasjon eller to siden var dagligspråket i mange hjem og lokalsamfunn, er i dag nesten ikke lenger i bruk. Ved å synliggjøre også det kvenske i læreplanene vil man vise at den kvenske arven verdsettes, og gjøre at nye generasjoner kan føle stolthet over sitt opphav.»

Generelt sett finner Norske kveners forbund det viktig at det kvenske, og kvenene som en historisk minoritet, synliggjøres i alle læreplaner.
Spesifikt er det for norskfaget naturlig å nevne kvensk språk spesielt, og videre punkter om kvensk litteratur, om betydningen av kvenske stedsnavn, og om spor av kvensk språk i det norske språket.

«For historiefaget er det viktig at den kvenske historien kommer fram, og synliggjøres som en viktig del av nordkalotthistorien. Kvenenes rolle i oppbygging og utvikling av landsdelen må komme klart fram. Det er viktig at man i den sammenhengen viser hele historien, og ikke den forenklede historien som er kommet fram som et ledd i fornorskningspolitikken, og som legger vekt på at kvenene er innvandrere som har kommet til Norge i nyere tid.»

Forbundet har også synspunkter for samfunnsfagene, matematikken og naturfag. Stikkord er å få fram kvensk kultur og samfunnsutvikling som et bærende element i utviklingen av det nordnorske samfunnsutviklingen.

Her er byggeskikk, ishavsfangst, utvikling av fiskerier både i sjø og i ferskvann, jordbruk og skogbruk viktig å få med. Det samme er utvikling av kulturtrekk som står sterkt i dag, som saunatradisjon og husflid.
For matematikk er fokus på kvensk matematikk i det flerkulturelle og flerspråklige klasserommet viktig, for eksempel innen etnomatematikk. Kvensk kultur og tradisjoner skal også danne grunnlag for læringsaktiviteter innen matematikkfaget.
For naturfag er bærekraftighet og urfolks og nasjonale minoriteters beskatning og ivaretagelse av naturen, oppfatninger og tilknytning til naturen, samt artsnavn og begreper på lokale språk en naturlig del av undervisningen i faget. I nord danner det samiske og kvenske et bakteppe for arbeidet i faget, med naturtegn, værtegn og liknende.»

Når det gjelder finsk som andrespråk, så melder forbundet at de vil komme med et eget innspill på dette.