Ønsker å videreutvikle Kvensk råd

Pål Vegard Eriksen er daglig leder for Halti kvenkultursenter IKS. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Halti kvenkultursenter på jakt etter prosjektleder.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Tidligere har Halti kvenkultursenter lyst ut en 100 prosent stilling som språkmedarbeider og prosjektleder. Halvparten av stillingen fylles i dag av Lasse Davidsen som jobber med kvensk språk. Nå leter kvenkultursenteret etter noen som kan fylle de resterende oppgavene.

– Vi erfarte det var en litt vanskelig kombinasjon, derfor delte vi opp stillingen og ansatte en språkmedarbeider i halv stilling og nå lyser vi ut en halv stilling som prosjektleder, forklarer Pål Vegard Eriksen.

Kvensk råd

Han forteller at prosjektlederstillingen først og fremst skal jobbe med sekretariatsoppgaver tilknytta Kvensk råd for Nord-Troms.

– Vedkommende skal også jobbe med utvikling av rådet videre, sier han.

I dag er Kvensk råd er en samarbeidsplattform bestående av kvenske lag og foreninger i Troms, uavhengig av organisasjonstilhørighet. Kvensk råd har mål av seg å styrke samarbeidet på tvers av organisasjonene og være et sterkt talerør for kvenene og den kvenske grasrota. Halti kvenkultursenter fungerer som rådets sekretariat.

I mandatet står det at rådet skal være et talerør for saker i samfunnet som angår det kvenske i regionen og jobbe med saker som er av felles interesse for å fremme kvenkulturen. Rådet skal også komme med uttalelser i saker innenfor interesseområdene, herunder bosetting, naturbruk og arbeidsplasser, samt synliggjøre befolkningens kvenske tilhørighet og arbeide for å fremme det kvenske engasjementet i regionene. En skal i tillegg danne en faglig plattform for kvensaker og utarbeide målsetninger og visjoner for kvenarbeidet. En annen viktig del av mandatet er å fremme kvensk næringsliv og kvenske tradisjoner.

Ønsker å styrke rådet

Følgende lag- og foreninger er per nå tilsluttet rådet: Kvænangen Qven og sjøsamisk forening, Nordreisa kvensk-finsk forening/Raisin kveeni-suomi seura, Kåfjord kvenforening/Kaivuonon kveeniseura, Skibotn kvenforum, Skibotn kven- og finneforening, Tromsø kvenforening/Tromsan kveeniseura og Kveeninuoret – Kvenungdommen.

– Til nå har rådet vært basert i Troms, men det er et ønske om at det skal ekspandere til å gjelde for hele landet, så det skal vi se på om blir mulig å få til, sier Eriksen.

Derfor søkes det nå etter en person som kan gå i dialog med de kvenske organisasjonene og lokallagene om et nasjonalt kvensk råd.

– Vi må høre litt hva disse tenker og vil, og hvordan vi skal nå dit, sier han.

Selv om Kvenkultursenteret er stasjonert på Storslett, ser Eriksen for seg at prosjektlederen kan ha fleksibelt arbeidssted.

– Kontorsted er ikke bestemt. Med de teknologiske løsningene man har i dag kan man gjøre en slik jobb fra nesten hvor som helst.

Presisering fra NKF

Det har i flere omganger blitt jobbet fra flere hold med å opprette et nasjonalt kvensk råd, og i 2019 gjorde Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto et vedtak om å arbeide mot myndighetene for opprettelse av nasjonalt Kvensk råd. Men siden myndighetene avviste ideen den gang, har organisasjonen ikke jobbet noe særlig mer med den saken. Leder Kai Petter Johansen ønsker å presisere at de ikke har vært med i prosessen til kvenkultursenteret om utredning av opprettelse av et nasjonalt kvensk råd.

– Vi har kun vært informert om deres planer, men har ikke deltatt i arbeidet eller sett søknaden som er sendt, sier Johansen med henvisning til NRKs oppslag tidligere denne uka. 

– Jeg ser at vi blir koblet opp mot arbeidet Halti kvenkultursenter nå har satt i gang for opprettelse av kvensk råd. Dialogmøtet det vises til må ha vært et møte høsten 2019 hvor NKF, fylkesordfører og rådgiver ved Troms og Finnmark fylkeskommune var tilstede med daglig leder for Halti med på telefon, forklarer han. I møtet uttrykte NKF at de ikke ville mene noe om eller starte en diskusjon om lokasjon, men at de ikke ville motsette seg dersom Halti Kvenkultursenter eller noen andre miljøer forsøkte å utrede mulighet for opprettelse av nasjonalt kvensk råd.

– Noe av grunnen til at vi ikke tok stilling til dette var at vi ikke har hatt en prosess på det i organisasjonen, og allerede tidlig på idéstadiet kom det frem flere meninger i organisasjonen om hvordan prosessen rundt kvensk råd kunne gjøres, og hvor det eventuelt kunne lokaliseres, sier han.

Andre alternativer

NKF-lederen presiserer at forbundet ikke har noe i mot at noen fortsetter å utrede mulighet for opprettelse av kvensk råd, men at dersom organisasjonen skal ta konkret stilling til opprettelse av nasjonalt kvensk råd eller delta i arbeidet, så må de ta en prosess på det hvor vi diskuterer positive og negative sider ved det og ser det i lys av ny kunnskap og endringer som har skjedd.

– Som sagt har vi fortsatt ikke noe imot at noen fortsetter å utrede mulighet for opprettelse av kvensk råd, men skal vi som organisasjon ta konkret stilling til opprettelse av nasjonalt kvensk råd eller delta i arbeidet, må vi nok ta en prosess på det hvor vi diskuterer positive og negative sider ved det og ser det i lys av ny kunnskap og endringer som har skjedd, sier han og viser blant annet til rapporten fra Telemarksforskning som inneholder en rekke forslag til hvordan en kan bedre kvensk medvirkning og dialog.

– Det er blant annet foreslått opprettelse av et eget direktorat for minoriteter, kvensk medbestemmelse på tiltaksnivå gjennom representasjon i kulturrådet, nye møteformer og dialogarenaer og andre gode forslag som vi bør se nærmere på og diskutere. Vi må også se det i forhold til ny fylkesstruktur der nye aktører forvalter de nasjonale midlene til kvener, og ikke minst ta en debatt om vi ønsker et kvensk råd som taler med en stemme på vegne av alle organisasjonene. Det er jo alltids en fare for at noen ikke blir hørt da, sier han.

– Vi ønsker å ha et ryddig forhold til de andre forbundene og vil fortsatt at en eventuell videre prosess rundt arbeidet med kvensk råd skal være forankret i organisasjonene.