Vil du eie en fredet gård?

Et funn på Finn: Slettnes gård i Jøkelfjord i Kvænangen er til salgs for den nevenyttige. (Foto: Rune Gustavsen/Justitia AS)

 

Vil du eie en fredet gård? – Dagens reklame, sa Olav Austlid, han fortalte om en gjenreisningsgård til salgs på finn.no.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I Nord-Troms fredet man på 90-tallet to gjenreisningsgårder; Niemenaiko i Kvænangsbotn og Slettnes gård i Jøkelfjord. Den siste er nå til salgs, noe det ble minnet om på Kvenseminaret 2018.

– Slettnes gård er forresten til salgs, så hvis noen har lyst på en fredet gjenreisningsgård, så er det mulighet til å kjøpe den. Dagens reklame, sa Olav Austlid til publikum. Austlid jobber ved avdeling for kulturarv ved Troms fylkeskommune, og forklarte at man på 90-tallet ikke var så opptatt av etnisitet, om gården var kvensk, samisk eller norsk.

Gårdene ble ganske enkelt fredet som gjenreisningsbebyggelse, og selv om Slettnes ligger i et sjøsamisk område, er den kvenske relevansen åpenbart både tilstedeværende og mulig å bygge videre på, altså for den nevenyttige.

Må søke disp

Ruijan Kaiku spurte Austlid hvilke begrensninger som ligger i en slik vedtaksfredning.

– Ut over normalt vedlikehold må det for et fredet bygg søkes dispensasjon for å gjøre noe bygningsmessig. Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke får lov, men at ting kanskje må gjøres litt annerledes enn det man hadde tenkt, sier Austlid. Han bekrefter eiers forpliktelse til vedlikehold etter antikvariske retningslinjer, men sier at det kan søkes tilskudd.

– Det skal ikke koste noe ekstra å ha et fredet hus, sier han.

Ugunstig for museet

På området Slettnes har det vært bosetting i mange hundre år. Her som ellers i Kvænangen ble bebyggelsen brent høsten 1944, og Slettnes gård ble gjenreist i årene 1946 til 1952. Gården har i dag stått ubebodd i flere titalls år, men har de senere år vært disponert og drevet av Nord-Troms musum.

Det er økonomien i prosjektet kombinert med formidlingsmessig ugunstig beliggenhet som gjør at museet ikke lenger ser seg tjent med å drive stedet, sier Austlid. Selv synes han gården framstår som et fint objekt, for den nevenyttige.

– For noen som har lyst til å drive med ett eller annet på denne gården, må den jo sies å være et funn, sier han.