Med kvensk oppvåkning har også interessen økt for de folkene vi stammer fra. (Foto: Samuli Paulaharju)
Slekt og data kan hjelpe deg til svarene.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Slik finner du dine kvenske røtter.»
Tittelen står å lese i en artikkel skrevet av Slekt og Data, Norges største frivillige organisasjon for alle som er interessert i slekts- og personhistorie. Stiftet i 1990 har de i dag rundt 11.000 medlemmer, over hele landet.
Så også i nord, hvor interessen for det norskfinske og kvenske er spesielt sterk. I den forbindelse har altså foreningen en egen – og lengre – artikkel om kvenene og det kvenske, der målet er å sette folk flest i faglig stand til å finne sine røtter.
«Den nasjonale minoriteten kvener stammer fra finskspråklige bønder som kom til Nord-Norge fra Sverige og Finland (som lenge var underlagt Sverige). Hit kom de allerede fra 1500-tallet, men den første store eksplosjonen av kvener kom først på begynnelsen av 1700- tallet, og da hovedsakelig til Nord-Troms og Vest-Finnmark,» skriver Slekt og Data, som i artikkelen har støttet seg på forskeren Harald Lindbach, stipendiat ved Universitetet i Tromsø og ingen ukjent person for Ruijan Kaikus lesere.
Foreningen skriver at før du starter å lete i Finland og Sverige er det lurt å lete opp mest mulig informasjon i Norge. Det kan gjøre det enklere å finne frem når du skal slektsforske i våre naboland, melder de.
Med unntak av oversikten over kvener fra finnerydningene i General- jordeboka fra 1743, finnes det i følge foreningen ingen såkalte egne primærkilder spesifikt for kvener, verken i Norge, Sverige eller Finland. Men, det finnes kilder det kan være lurt å ta en ekstra kikk på, og hos Slekt og Data finner du dem nevnt.
Som vi tidligere har skrevet om, fornorsket kvener flest navnene sine når de kom til Norge. Dette kan by på problemer for en søkende slektsgransker. Slekt og Data skriver: «En stor utfordring er at navn kan være nedtegnet veldig forskjellig, noe som også er vanlig i all annen slektsforskning. Kvenene hadde gjerne et hjemmenavn på kvensk og et «offisielt» navn de ble registrert med. Det siste var ofte et patronymikon. Kvenske etternavn er gjerne gårdsnavn, og det skjedde ofte at det ble gjort et navnebytte ved flytting. Det var ingen vits å hete «Per i Lia» om du flyttet til en strand, for eksempel. Enda mer utfordrende er det å finne rett person før de flyttet over grensen. Her kan et navn være skrevet så forskjellig at du må kjenne igjen forhistorien deres eller en konkret sak for å vite at det er snakk om riktig person. En person kan også ha ulike fornavn i norske og svenske kilder. For eksempel kan en mann med navnet Per Ole Nils bli omtalt som Per i norske kilder, og Nils i de svenske. I Sverige kan dessuten Per bli Pär.»
Og så videre. Les den store artikkelen, finn kilder og veiledninger og mye mer hos Slekt og Data i denne artikkelen: Slik finner du dine kvenske røtter