Flere av de kvenske aktørene syns det er uheldig at driftsmidler fordeles i direkte konkurranse med lokale språktiltak.
Heidi Nilima Monsen/Liisa Koivulehto
heidi@ruijan-kaiku.no/liisa@ruijan-kaiku.no
Vinterens fordeling av 4,7 millioner kroner gjennom en pott fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommer med en bismak for flere av de kvenske aktørene.
Der de kvenske og norskfinske organisasjonene Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto, Kvenlandsforbundet og Norjalais-suomalainen liitto – Norsk-finsk forbund får tildelt sine driftsmidler gjennom post 70 – Tilskudd til nasjonale minoriteter, kommer driftsmidler til Ruijan Kaiku, Halti Kvenkultursenter og Storfjord språksenters driftsmidler gjennom post 73, Kvensk språk og kultur, sammen med ulike språk- og kulturprosjekter som dataspillet Ruija, språkopplæring i Tana, lettleste bøker på kvensk, språkverktøy, handlingsplan for kvensk språk i Troms, samt språk- og kulturkvelder i Alta.
Ønsker driftsmidler på faste poster
– Tildelingen synliggjør at det finnes svært få tilgjengelige midler til kvenske tiltak ut over denne potten, påpeker NKF-leder Hilja Huru.
Huru syns det er fantastisk at Troms Fylkeskommune vil utarbeide en handlingsplan for kvensk språk, men at det er svært uheldig at de ikke har andre muligheter til midler innen det stalige systemet.
– En handlingsplan for kvensk språk er et nødvendig steg for å gjøre opp for fornorskningspolitikken mot kvenene. Det er et statlig ansvar, og initiativet burde komme fra departementet og over andre poster på statsbudsjettet, mener hun.
– Heldigvis er Halti Kvenkultursenter, Storfjord Språksenter og Ruijan Kaiku også i år tildelt driftsmidler og de har fått en liten økning, men det er en skam at disse fremdeles ikke får midler gjennom egne faste poster på statsbudsjettet, konstaterer hun.
Revitalisering koster
Kvenlederen fastslår at den reelle situasjonen for kvensk språk er veldokumentert, og kunnskapen om revitalisering av språk er i dag stor.
– Jeg kan ikke se at dagens budsjettrammer gir en reell mulighet for at kvensk språk skal overleve. Språket er svært utrydningstruet og i en kritisk fase, sier hun.
Huru honnorerer den store innsatsen i de kvenske miljøene for bevaring og revitaliseringen av kvensk språk, men hun ser at det tærer hardt på de menneskelige ressursene.
– Dette frivillige arbeidet over mange tiår har vært avgjørende, men det kvenske folket er presset til bristepunket. Et krafttak må nå komme fra regjeringen. Og et krafttak koster. For 2017 må budsjettet til kvenske formål være i en helt annen størrelsesorden enn dagens budsjett, mener Huru.
– Vi er veldig lei oss
Hilde Skanke ved Kainun institutti- Kvensk institutt er enig med Huru i at dagens finansieringsmodell ikke er god nok. Over den samme språk- og kulturpotten fikk de 750.000 kroner til språkverktøyprosjektet.
– Det er jo synd at vi må konkurrere med andre viktige og gode kvenske prosjekter om midler fra en liten pott. Vi syns ikke det er heldig, verken for oss eller for andre lag, foreninger og organisasjoner at vi skal sloss om disse midlene på denne måten. Vi er veldig lei oss for dette. Men all den tid departementet gjør det de gjør nå, så må det nødvendigvis bli slik. Det kan ikke være sånn at vi som et nasjonalt senter skal stoppe å søke penger til det arbeidet som vi er satt til å gjøre, men vi er lei oss for at det går ut over andre gode prosjekter. For deres arbeid er også veldig viktig, konstaterer Skanke.
Også Pål Vegard Eriksen ved Halti Kvenkultursenter syns det er uheldig at deres driftsmidler konkurrerer direkte med andre gode språktiltak.
– Vi har jo ikke egen post på statsbudsjettet, dessverre. Og når vi ser at det er langt flere søkere enn det er penger til kvenske formål, syns vi det er synd, mener han.
Trackbacks/Pingbacks