Raymond Robertsen i samtale med Kai Petter Johansen tilbake i 2020. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)
Han mener midlene bør fordeles annerledes, og sier at fylkeskommunen har bedre forutsetninger enn staten til å forvalte dem.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Leder for hovedutvalget for kompetanse i Finnmark fylkeskommune, Raymond Robertsen (H), deltok nylig på et kulturpolitisk toppmøte i regi av Kommunesektorens organisasjon (KS) (som alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer i) og Kultur- og likestillingsdepartementet. Dette ifølge Finnmark fylkeskommune.
I sitt innlegg sa Robertsen blant annet at Finnmark fylkeskommune står klar til å ta ansvar for forvaltning av de kvenske midlene, som fra 2023 ble tilbakeført til staten etter at Troms og Finnmark fylkeskommune hadde oppgaven.
I dag er det Kulturdirektoratet som forvalter tilskuddsordninger for kvensk språk og kultur.
Robertsen bekrefter overfor Ruijan Kaiku at han mener fylkeskommunen skal ha det nasjonale forvaltningsansvaret:
– Fylkeskommunen kjenner til hva som rører seg i de kvenske miljøene. Det kvenske er spesielt sterkt i de to nordligste fylkene. Hvor vidt forvaltningen skulle skjedd fra ett eller to fylker, skal jeg ikke svare på. Vi vet at det er mye som skjer i Troms også.
– Men ser dere hva som rører seg andre steder i landet, som for eksempel i Oslo, Bergen og Trondheim?
– Vi ser det ikke noe dårligere enn fra Oslo, sier han, og påpeker samtidig at det er positivt at det skjer ting utenfor de nordligste fylkene.
Må se bredere
– Den kvenske nyoppvåkningen ligger et stykke bak den samiske, og det er helt nødvendig at også de små initiativene blir sett, sier Robertsen.
Ifølge Altaposten mener han at det er færre aktører som får midler etter at staten overtok forvaltningen via Kulturdirektoratet.
– Direktoratet har gjort det enkelt og delt potten i fire, hevder han overfor avisa.
– Det skjer mye positiv og da har jeg troa på at man må fordele midlene bredt. Det er grasrotengasjementet vi ønsker å løfte fram. Det er mange små initiativ som trenger midler, sier Robertsen videre til Altaposten.
Ruijan Kaiku gjør Robertsen oppmerksom på at det var 17 prosjekter som fikk støtte under tildelingen i oktober, med en gjennomsnittlig sum på kroner 159 000.
Les også: Slik fordeles de kvenske prosjektmidlene
– Dersom det skulle fordeles enda bredere, ville det ikke blitt veldig lite på hver? Kanskje det er størrelsen på potten som er problemet?
– Potten er nok mindre enn man skulle håpe på, sier Robertsen, som mener det ikke blir helt rett å se på gjennomsnittet:
– Hvert enkelt prosjekt trenger ulik finansiering, sier han.
Bedre forutsetninger
Robertsen minner om at han var statssekretær da fylkeskommunen sist forvaltet midlene:
– Den gangen var vi fornøyd med det som ble gjort. Fylkeskommunen forvaltet midlene godt. Jeg skjønner ikke hva de forsøker å fikse ved å flytte det til direktoratet, sier han.
– Det følger kanskje noen kroner og et par arbeidsplasser med dersom fylkeskommunen skulle tatt over. Men for kvenene, som en nasjonal minoritet, ligger det kanskje noen forventninger til staten, blant annet med tanke på den statlige fornorskningspolitikken? Burde det ikke i så fall være et statlig anliggende?
– Fornorskninga er en ting, men det er også et oppriktig ønske om å løfte det kvenske. Det har en verdi i det norske samfunnet. Det andre er at det fortsatt er staten som gir pengene. Vi tror bare at fylkeskommunen har bedre forutsetninger for å forvalte dem, avrunder Robertsen.
Les også:
