Britt Leandersen, integrasjonsansvarlig i Tromsø idrettsråd leder prosjektet Aktivitetsguide med informasjon om frivillig idrett på ulike språk. (Foto: Privat)

 

Tromsø idrettsråd har fått 350 000 kroner fra IMDI for å gi ut informasjon på kvensk, samisk, arabisk, somalisk og tigrinja, i tillegg til norsk.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

Informasjonen skal gis ut både som tekst og lyd (podcast) på rådets nettside.

– Tekstene og podcastene skal legges ut i løpet av året, med åpning på tidlig høst, sier inkluderingsansvarlige Britt Leandersen i Tromsø idrettsråd.

Da blir det tilgjengelig for hele verden.

Midlene fra IMDI kommer fra potten «tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.»

–  Kvensk og samisk ble valgt fordi de er gamle minoritetsspråk i vårt område, mens arabisk, somalisk og tigrinja er mest brukte nye språk i Tromsø. Målet på sikt er å ha flere språk, men det er litt avhengig av penger, sier Leandersen.

Velkomne og trygge

Troms idrettsråd har hatt flerspråklige aktivitetsguider i fem år. De har hjulpet familier, som er nye i Norge, med å forstå hvordan frivillig idrett fungerer slik at foreldrene kan føle seg trygge og barna kan komme inn i idretten.

– Hvis du aldri har vært borti idrett i Norge er det mange ting å lære, som hva som forventes av foreldrene og hvordan det hele fungerer. Derfor er det viktig med personlige møter, sier Leandersen.

Nå skal idrettsrådet videreutvikle konseptet og ha info også på nett.

–  Men språket kan være en barriere. Det er ikke alle foreldre som kan lese eller forstå muntlig norsk, men uansett skal dette ikke være til hinder for at deres barn kan delta i idrett, sier hun.

Historie og framtid

Når det gjelder kvensk og samisk, sier Leandersen at hun tenker på historien i vår landsdel. Det var hun som fikk ideen å inkludere også de gamle minoritetene.

– Det handler om å anerkjenne vår egen historie og ha ansvar for å føre språkene videre, sier hun.

Å velge kvensk og samisk blant de første språka, var et naturlig valg for Leandersen. Som de fleste her, har også hun både samiske og kvenske aner.

– Tippoldefaren Leander kom fra Finskebukta til Ullsfjord og nådde å få et barn før han emigrerte til Amerika, forteller hun.

Hun er glad for at Storfjord språksenter og Kvænangen språksenter tok utfordringa på strak arm og oversatte og leste opp tekstene som en del av sin jobb.

– Inkludering skal skje i handling, ikke bare i ord. Vi inkluderer barn som kommer fra Afrika og Asia, men vi burde ha inkludert våre kvenske og samiske barn, på en grundig og ordentlig måte for lenge siden. Jeg håper dette bidrar til aktiv bruk av språka, både i familien, men også i skolen, sier Leandersen.