Vil gjerne jobbe mer med kvensk musikk og teater

Agnete Båtnes Braaten hadde regien på årets Polkupeli. Her sammen med predikanten Erkki (Øystein Fredriksen) i rollen som Risten Anna. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Popartisten Ágy jobber gjerne mer med det kvenske: – Jeg føler meg kvensk også, innrømmer Polkupeli-instruktøren.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

I år var det Agnete Båtnes Braaten som hadde ansvaret for stispelet, Polkupeli, under årets landsbyspel. Her fikk publikum bli med på en vandring i Elveparken, der man møtte noen av rollefigurene fra Mun Kultani både underveis og på en egen forestilling ved elvekanten. Blant annet fikk man møte Voi-Inka og Viina-Heikki, spilt av Lise Brekmoe og Ørjan Steinsvik, som bedrev lyssky aktivitet ganske åpenlyst. Kristin Mellem hadde rollen som selveste Huldra, mens Øystein Fredriksen var predikanten Erkki og Agnete spilte Risten Anna. Åttende klasse ved Storslett skole var også med som skuespillere gjennom den kulturelle skolesekken, DKS. Båtnes Braaten syns det var både spennende og utfordrende å være med på å lære bort kvenske sanger til ungdomsskoleelevene. 

– Elevene har vært veldig lærevillige og syns det her er råartig. Spesielt har jeg fått tilbakemelding på at de likte sangen om kjæresten som er så stygg. Jeg har faktisk hørt noen av de gå rundt å nynne på den sangen utenom øvingene, så det er tydelig at teksten har satt seg. Det er fare for at de kan litt kvensk nå, ler instruktøren og viser til den morsomme sangen om Viina-Heikkis kjæreste.

Hjemstedsidentitet

Agnete Båtnes Braaten har de siste årene profilert seg som samisk artist, men etter at hun flyttet hjem igjen til Nordreisa og blant annet begynte å jobbe med Kvääniteatteri og Kyläpeli, har Ágy fått økende følelser for den kvenske delen av sin identitet.

– Jeg syns det har vært veldig spennende å få lov til å jobbe med det kvenske, selv om det er det samiske som står meg nærmest. Jeg føler meg kvensk også, selv om det for meg personlig kommer litt i andre rekke. Det kvenske er uansett en del av oss som bor her; det er vårt språk, vår kultur og vår historie, sier hun.

På spørsmål om hun vurderer å bake inn noe kvensk i musikken framover, svarer hun:

– Det skal du ikke se bort i fra. Du får vente i spenning, smiler hun lurt.

Tre stammers møte

For Agnete er det først og fremst viktig å jobbe med det flerkulturelle Nordreisa.

– Nå jobber vi jo med å bygge opp Kvääniteatteri, og her blir språket veldig viktig. Man kan jo trekke sammenligninger til situasjonen for det samiske språket der mange mista sitt språk. Når vi samles rundt dette landsbyspelet, føler vi at vi tar det litt tilbake. Her er det kjempespennende å få med ungdommen, og se at de kjenner seg igjen og synes dette er interessant: «Oj, dette handler jo om min identitet også», selv om de kanskje ikke forstår språket eller kjenner så mye til kulturen så er dette noe som er en del av dem, sier hun og påpeker at det kvenske uansett er en del av de som bor her.

– Det er vårt språk, vår kultur og vår historie, og det tror jeg elevene også føler litt på når vi har jobbet med det kvenske. Flere av dem har snakket om det kvenske hjemme på grunn av dette, og funnet ut at de har en kvensk historie selv, forteller hun. 

Nå håper hun at hun får jobbe videre med kventeateret som nå er i en spennende oppstartsfase. Hun sier at det spesielt er følelsen av samholdet rundt det kvenske, som gjør at hun har lyst til å fortsette å jobbe med Kyläpeli og kvenske prosjekter.

– Jeg har følt meg som en del av det på et eller annet vis, og det har gitt meg en veldig spesiell følelse personlig. Det handler jo om identitet, sier hun.

Populær blant ungdommen

Åttendeklassingene ved Storslett skole syns det var stor stas å ha Agnete som teaterinstruktør.

– Det har vært veldig gøy, sier åttendeklassingene Ida, Ane og Tiril. Klassekompisene Elias og Theo er helt enige.

– Agnete har vært en fin og rolig lærer. Og ikke for streng, konstaterer de.

De fem elevene forteller at det har vært spennende og være med på årets Polkupeli.

– Bare at det var litt kaldt å stå ute så lenge. Og så var det litt vanskelig å lære sangene siden de er på kvensk, sier Elias.

– Har dere lært dere noe kvensk nå?

– Hevonen betyr hest, svarer han.

– Jeg husker egentlig ikke så mye. Jeg har glemt alt, ler Theo som hadde rollen som en lur lommetyv.

Mens jentetrioen forteller at de har lært litt mer kvensk underveis.

– Vi vet jo hva sangene betyr, men vi husker ikke hva alle de forskjellige ordene er, sier Ane.

Åttendeklassingene var enige i at de kunne tenke seg å være med på noe lignende flere ganger.

– Det var veldig gøy, og så slipper vi skoletimer når vi holder på med dette, gliser guttene.