Kvääninuorten johtaja, Kristine Jonas, odottaa Tottuuen- ja sovinonkommišuunin raporttia/leder for Kvenungdommen, Kristine Jonas, venter på rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. (Kuva: Arne Hauge)

 

– Vi kommer med tid og lyst, men det er så mange hindre. Kristine Jonas mener det mangler politisk vilje fra myndighetens side, og tror kvenene må belage seg på å fortsatt måtte kjempe for sine rettigheter. Også etter at kommisjonens arbeid er forbi.

 

Frank Halvorsen/Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg tror det blir et enormt arbeid, og har fått vite at rapporten vil være på rundt 700 sider. Bare det å få lest gjennom den er et enormt arbeid i seg selv.

Slik innleder leder i Kvääninuoret, Kristine Jonas, svaret sitt på spørsmål om hva hun tror vil skje etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen har levert sin rapport den 1. juni.

– Jeg er veldig spent på hva som står i den. Det har jo ikke kommet noen delrapporter underveis, så vi har jo veldig liten peiling på hva rapporten vil inneholde, sier hun.

Fornorskningen pågår

Den 3. februar i år, i VG-saka «Høybråten slipper samisk bombe: − Fornorskningen pågår fortsatt», skal kommisjonsleder Dagfinn Høybråten ha sagt at «Fornorskningen pågår fortsatt. Og på mange måter lykkes den.»

– Jeg kjenner det igjen, sier Jonas.

– Det kommer flere og flere saker der kvener opplever fornorskningspolitikken aktivt i dag, der vi ikke blir trodd, der vi blir rakket ned på, og der det kvenske språket blir kalt for «tull.»

Hun synes det er tungt, spesielt fordi stadig flere unge kommer inn med ny giv og motivasjon for å ta språket tilbake.

– Vi kommer med tid og lyst, men det er så mange hindre. Det gjelder både politisk, men også praktisk. Det er så mye som er utilgjengelig for øyeblikket, sier hun.

For en tid siden skrev NRK en sak om Jonas, der hun uttrykte frustrasjon over at UiT Norges arktiske universitet utsatte opptaket av studenter til kvenskstudier som følge av få søkere. Normalt skjer opptakene hvert andre år. Hun mente at søkerantallet var en dårlig unnskyldning, og at det her var snakk om dyrebar tid for et utrydningstruet språk.

– Kan være katastrofalt

Jonas tror rapporten fra Sannhetskommisjonen vil være et ledende dokument i lang tid framover.

– Derfor er det viktig at de har gjort et godt arbeid, slik at dette veiledende dokumentet kan utgjøre en forskjell, sier hun.

– Feil i denne rapporten vil kunne være katastrofalt. Alle vil jo referere til rapporten. Så jeg håper det er gjort et grundig arbeid, og særlig med tanke på kvenene. Frykten er at kvenene, som en nokså liten gruppe, har forsvunnet i den store rapporten og det store arbeidet, sier hun.

Bør utredes

Hvorvidt et framtidig kventing kan være en idé, er et veldig interessant spørsmål, sier Jonas.

– Det er definitivt noe man burde drøfte og utrede. Jeg vet ikke om «Kventing» er det beste navnet, men noe i den duren. Man kunne sett til det samiske miljøet, der Sametinget har hatt god og stor effekt. Kvenene mangler en større institusjon som kan gjøre mer, og som har flere ressurser.

Jonas sier at kvenene har Kvensk institutt, som ifølge henne gjør mye bra med oversetting og språk, men som ikke har kapasitet til å ta unna det som skjer politisk.

– Jeg tenker litt større, og det å kunne samle mer i et større «ting», kan være en god idé. Det kunne gjort en forskjell for det kvenske miljøet, sier hun.

Strekker ikke til

Om kvenenes økonomiske situasjon sier hun at det både har vært og fortsatt er lite penger i omløp.

– Potten har heller ikke økt nevneverdig, så pengene blir bare mindre verdt. Om man får samme sum hvert år, så strekker ikke midlene til i samme grad lengre, ettersom prisene i samfunnet øker.

Hennes egen organisasjon, Kvääninuoret, som har fått til svært mye de siste årene, ble for eksempel tildelt kroner null fra Kulturdirektoratet for 2023. Det gjør naturligvis det kvenske ungdomsarbeidet utfordrende.

– Det blir vanskelig å samle kvenske ungdommer uten noen midler. Og kvenske ungdommer trenger trygge møteplasser, sier Jonas.

I en ideell verden, der pengene satt løst for kvenene, er det spesielt språket hun ville satt trykket på. Hun nevner kvenske språkkurs, men særlig utdanningsløpet med både grunnskole, videregående og høyere utdanning som behovsområder.

Manglende vilje

Det å få kvensk opp til nivå 3 i det europeiske språkcharteret er noe man har jobbet med lenge, sier Jonas. Hun mener det kvenske språket oppfyller kravene.

– Samtidig er det noen krav som, på samme måte som det var for sørsamisk før språket ble løftet, kun kan oppfylles nettopp ved å løftes opp et nivå, sier hun.

– Det er synd å si det, men jeg tror dessverre ikke det vil skje med det første. Det mangler politisk vilje, sier Kvääninuoret-lederen.

Må raskt i gang

På spørsmål om hva hun tror staten vil gjøre for å rette opp den lange uretten overfor kvenene, svarer hun slik:

– Jeg tror og håper staten kommer til å erkjenne at det har vært en urett. Samtidig kjenner jeg på at den politiske viljen er lav. Forhåpentligvis blir det bedre, men vi må nok kjempe for å få de rettighetene vi skal ha.

Hun mener tiltakene må raskt i gang, men at det ikke kommer av seg selv:

– Vi må være på når rapporten kommer, øke trykket og vise at vi mener alvor; at vi skal ha en endring, vi skal redde språket. Vi kan ikke sitte å vente på at tiltakene skal komme i gang, det kan ta tid, men det er nå vi mister språket, sier Jonas.

Tillitt og beklagelse

Staten har gjort et arbeid med å fjerne kvenene, og nå er vi for få til å ha rett på de tingene som trengs for å ta alt tilbake, sier hun.

– Det er helt galt, og slik skal det ikke være. Staten har nok en jobb å gjøre med tillitten, og det hadde nok vært på sin plass med noen beklagelser, legger hun til.

– Mange har etterlyst en beklagelse fra Kongen. Det tror også jeg ville gjort mye for å lege såret mellom kvenene og staten, og for å komme inn på forsoningsveien. Det er forsoning vi trenger nå. Men det er langt fra her vi står til en reell forsoning, avslutter Jonas.

Her kan du høre hele intervjuet: