Rådhuset i Kåfjord er omsider skiltet med kommunens navn på alle tre språk. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I et høringsinnspill trekker kommunen fram tre tiltak som er viktige for lokalsamfunnet, og beskriver det kvenske språktapet som «totalt.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
«Et nasjonalt kompetansesenter må legges til kystsamiske områder der fornorskningen har vært sterkest. Vi mener at Kåfjord kommune, med sin tydelige samiske profil og et sterkt kvensk miljø, vil være en god plassering for et nasjonalt kompetansesenter.»
Det skriver Kåfjord kommune i et høringsinnspill til Sametingets høring om Sannhets og forsoningskommisjonens rapport, som hadde høringsfrist 31. oktober i år. Dagen i forkant, den 30. oktober, ble Kåfjord kommunens innspill enstemmig vedtatt av kommunestyret.
Etablering av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid, er ett av Sannhets- og forsoningskommisjonens foreslåtte tiltak i rapporten.
I den politiske plattformen i Kåfjord kommune, Fossenerklæringa, heter det at kommunen skal «Arbeide for at konklusjonene fra sannhets- og forsoningskommisjonen blir en del av at videre grunnlaget for å styrke arbeidet med språk og kulturarbeid i kommunen.»
God kulturforståelse
«For Kåfjord kommune er det spesielt tre tiltak som er viktige for Kåfjordsamfunnet», skriver kommunen i høringsinnspillet, og påpeker det samme som varaordfører Svein Leiros uttalte på den nylige forsoningskonferansen i Tromsø, nemlig at «fornorskningsprosessen var helhetlig og komplett, og derfor må forsoningsprosessen også være helhetlig og komplett.»
Til pilar 1 om kunnskap og formidling, skriver kommunen at det er et mål at alle elever i Kåfjordskolen skal få opplæring i kvensk og samisk.
«For å oppnå en god kulturforståelse for vår kvenske og samiske identitet, må samisk og kvensk ikke bare løftes opp, men også styrkes. Et tiltak for å oppnå denne målsettinga er at samisk språkopplæring blir styrket i skoleverket, samisk språk erstatter sidemål. Kvensk språk bør tilbys ved alle skoler som valgfag», heter det videre.
Flerspråklig samfunn
Til pilar 2 om språk, skriver kommunen at «Tiltaksområdene er vidtfavnende, men viktige i arbeidet med å etablere et godt rammeverk og gi gode vilkår for å arbeide videre med et reelt språk- og kulturløft og en målsetting om et flerspråklig samfunn.»
Les også: Vil innføre obligatorisk kvenskopplæring
Det er her kommunen trekker fram kommisjonens foreslåtte nasjonale kompetansesenter, og argumenterer for at Kåfjord vil være en god plassering for denne.
«Fornorskningen av samer og kvener fikk store konsekvenser for språk og kultur, så også i Kåfjord kommune. Fra å være en flerspråklig kommune hvor samisk og kvensk språk var en naturlig del av folk sin hverdag, er vi i dag i en situasjon hvor bruk av samisk og kvensk har gått kraftig tilbake og høres knapt i dagliglivet i våre områder. Når det gjelder kvensk språk kan en si at språktapet er totalt», heter det videre.
Et tiltak for å kunne imøtekomme tap av identitet, språk, historie, kultur og tilhørighet, ikke bare i kåfjordsamfunnet, men også i kystsamfunnene vil etablering av urfolkshøyskole i Kåfjord kommune være et middel for å oppnå denne målsettinga, mener kommunen.
Lønnet permisjon og frikjøp
«For å oppnå målsetting med styrking av samisk og kvensk språk er voksenopplæring et særdeles viktig middel. Nasjonalt må det legges til rette for at permisjon med lønn er en rettighet som gjelder alle voksne som ønsker å delta i slik voksenopplæring», heter det i høringsinnspillet, og videre:
«Nasjonal satsing på å sikre språkkompetanse hos undervisning- og pedagogisk personell i skoler og barnehager. Det må tilrettelegges for gode økonomiske virkemidler for å ta samisk og kvensk språkutdanning, blant annet fullt frikjøp fra jobb, gode stipendordninger, lønnstillegg for undervisning og bruk av språket.»
Næring og tradisjonskunnskap
Det tredje punktet kommunen gir innspill på er pilar 4 i rapporten, om forebygging av konflikter.
«Næringsgrunnlaget er det materielle grunnlaget for å ivareta og utvikle språk, kultur og kulturforståelse, så også i forhold til de sjøsamiske og kvenske samfunnene. Næringsgrunnlaget er videre grunnlag for bosetting», skriver kommunen.
«Blant annet har omfattende endringer i fiskeripolitikken hatt store konsekvenser for videreføring av samisk og kvensk kultur langs kysten. Ikke bare kultur, men også ivaretakelse av tradisjonell sjøsamisk næringsutvikling og næringsutøvelse, samt ivaretakelse og videreføring av tradisjonskunnskap», står det videre.
«I forhold til tradisjonskunnskap vil Kåfjord kommunestyre trekke fram den bærekraftige utnyttelsen som har vært i forhold til hjemmeslakt, for på denne måten å kunne utnytte hele dyret. Samisk og kvensk næring omfatter fiske, tradisjonsfiske etter laks, beitenæringer og utmarksnæring, for å nevne noen.»
Rett til land og vann
Ifølge innspillet mener Kåfjord kommune at det er særdeles viktig at NOU 2008:5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark» følges opp og iverksettes så snart som mulig.
Avslutningsvis trekker kommunen fram den sjøsamiske befolkningens rett til land og vann:
Les også: – Derfor er det viktig at vi begjærer urfolksstatus
«Den sjøsamiske befolkningen må kreve sine rettigheter til land og vann og grunnlaget for sin næringsutøvelse på lik linje med det reindriften har i dag. For, når det er oppsummert, er tap og forsoning her ensbetydende med at kyst- og fjordbefolkningen må kunne ta tilbake sitt næringsgrunnlag, språk og sin kultur, som gjennom fornorskningen har blitt en tapt rettighet.»
