Ønsker hovedsete for kvensk språk og kultur til Nord-Troms

Nord-Troms Regionrådet mener det er Nord-Troms som har best forutsetning for å kunne ivareta det kvenske språket og kulturen i den nye storregionen.

Av Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

Nord-Troms Regionråd har i møte 19. februar drøftet Regionreformen og Oppgavemeldingen. Meldingen beskriver hvilke oppgaver som kan overføres fra Staten til «de nye» fylkeskommunene. Meldingen skal behandles i Stortinget i 2018, og reformen skal iverksettes fra 1.1.2020. Dette skriver regionrådet i en pressemelding.

– Regionrådet mener det er Nord-Troms som har best forutsetning for å kunne ivareta det kvenske språket og kulturen i det nye fylket. Derfor kommer de til å kreve at de får administrere alt som har med det kvenske å gjøre, forteller Øyvind Evanger, til Framtid i Nord og legger til at med det næringslivet og kulturlivet vi har i regionen er det vi som er best skikket til oppgaven, og da ønsker vi å ta den plassen.
Han sier videre at regionrådet er klar over at det finnes andre steder i den nye regionen med kvenske miljø, spesielt i Finnmark.

– Men vi mener vi er bedre rustet til jobben, sier han.
Nord Troms Regionråd eies av kommunene Kvænangen, Nordreisa, Gáivuona suohkan/Kåfjord, Skjervøy, Storfjord og Lyngen. Ansvarsandelen er likt fordelt mellom eierkommunene med 1/6 hver.

Nye oppgaver for fylkekommunene
Oppgaver innen kultur og kulturminnevern er foreslått flyttet til fylkesnivået. Nord-Troms som region har de beste forutsetningene for å ivareta kvensk språk og kultur, gjennom sin historie og revitaliseringen som har skjedd det siste tiåret. «Nordtromsingen» er et produkt av tre stammers møte mellom kvener, samer og nordmenn.
I «Handlingsplan for kvensk språk og kultur i Troms 2017–2020» som ble framlagt for et år siden, kan vi lese at «Kvensk tilstedeværelse og bosetting er dokumentert i Troms allerede tidlig på 1500-tallet. En helseundersøkelse utført av Universitetet i Tromsø i 1987–1988 viser at i overkant av 26 prosent av befolkningen oppgir å ha kvensk/finsk opphav.»
Regionrådet skriver også at Nord-Troms regionen har jobba for en revitalisering av kvensk språk og kultur gjennom flere år. Vi har etablert fagmiljøer i regionen med kompetanse til å ivareta nye oppgaver og ramser opp Halti kvenkultursenter, Nord-Troms Museum, språksenter i flere kommuner, tilbud om kvensk språkopplæring i grunnskolen/kurs, Paaskiviikko, eget landsbyspel (Kyläpeli), kvenidol, kulturnæringsbedrifter, stor aktivitet i frivillig sektor – interesseforeninger, barnekor, språkkafè, planer om etablere nasjonalt kventeater og skilting på tre språk gjennom regionen.
– Det er også etablert et godt samarbeid over landegrensene mellom de kvenske institusjonene i Norge og språk og kulturaktører i Tornedalen. 3 av kommunene er medlemmer av Tornedalsrådet, avslutter regionrådet.

Positivt
Generalsekretær i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto, Ivar Johnsen, sier det er kjempepositivt at Nord-Troms vil gå i bresjen for kvensk språk og kultur.
– De har allerede vist at de har vilje og evne til å gjøre et godt arbeid, påpeker han.
– Når det gjelder oppgaver innenfor den nye planlagte storregionen er det for tidlig for oss å si noe om, sier Ivar Johnsen.

Overraskende
– Nå ble jeg litt overrasket, innrømmer Hilde Skanke, daglig leder på Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv, når hun får høre om Nord-Troms Regionråds pressemelding.
Kainun institutti – Kvensk institutt er nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Blant senterets oppgaver er å etablere og drifte et kvensk språkråd samt å drive opplysningsarbeid om kvensk språk og kultur. Kainun institutti – Kvensk institutt ble stiftet 2005 og har vært i full drift siden det ble offisielt åpnet 14. juni 2007.

Må nok til forhandlingsbordet
Skanke ser også at det kvenske kulturtilbudet har blitt veldig bra og mer synlig i Nord-Troms. Blant annet gjennom Paaskiviikko og og det nye landsbyspelet Kyläpeli.
Hun tenker likevel at man må kunne skilte med litt mer enn dette for å kunne påta seg det nasjonale ansvaret for utviklinga kvensk språk og kultur.
– Her blir vi overkjørt, sett fra et Finnmarksperspektiv, mener Skanke.
Hun mener Finnmark i aller høyeste grad innehar den kompetansen regionrådet ilegger Nord-Troms kommunene å ha.
– Så må man sette seg mer inn i hva som egentlig er på forhandlingsbordet i disse sakene, påpeker hun.
– Det må vel forhandlinger til før oppgavene fordeles, avslutter Skanke.