Det meste starter i det små, og i Nordland startet det i området Hamarøy. Katja Hjertaas satte det hele i gang. Nemlig da hun spurte både seg selv, og forbundet, hvorfor i all verden hjemfylket ikke har NKF-lokalforening. (Foto: Torbjørn Moldestad)
Fra gammelt av hadde Nordland massevis av kvener, bare at fornorskningen herjet tulling også der. Nå skal skuta vendes fra motbør til medvind.
Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Soloppgang for Nordland kvenforening:
I januar i år møttes Ivrige og engasjerte folk i alle aldre for å bli kjent og idémyldre rundt oppstart av kvenforening i Nordland, i praksis for nordre Nordland. Foreningen blir under den landsdekkende NKF-paraplyen, sier Katja Hjertaas fra Hadsel kommune i Nordland. Vi spør hvordan ideen dukket opp.
Flere etter hvert
– Det begynte nok tilfeldigvis med meg, som maste på forbundet om hvorfor vi ikke har lokallag i Nordland. Men i dag er jeg ikke alene, sier initiativtakeren.
– I utgangpunktet tror vi at foreningen vår blir for hele fylket. Men, det betyr ikke at vi ikke skal opprettet flere lokallag etter hvert, bare at det i starten er enklere å administrere ved å gjøre det slik. Vi får jobbet bredt samtidig som vi registrerer hvor det er aktivitet, sier Hjertaas. Arbeidsgruppa er på plass, bekreftes det.
Som vi ser på kartet er kommunen Hamarøy (vist med rød stipling under Stetind-fjellsymbolet) et fint knutepunkt i nordre Nordland. (Kartdata/Norgeskart)
På møtet var det for eksempel ganske mange fra Hamarøy. Passer for så vidt greit fordi stedet er et fint knutepunkt, men igjen, engasjement og lokallags-dannelse er noe de håper vil spre seg utover i dette ville vakre og svært langstrakte fylket nord i landet.
Mange kvener
– Vi begynner der engasjementet er størst akkurat nå, det var tilfeldigvis på Hamarøy, sier Hjertaas, som håper at den kvenske Hamarøy-motoren kan bli et trekkplaster av kvensk synlighet som kan utvide seg. Til områder som Mo i Rana, Brønnøysund, Vesterålen, å nevne Narvik er også nærliggende.
Fra gammelt av, sier Hjertaas, var det veldig mange kvener i Nordland.
– Nordland har veldig mange etterkommere fra kvener. Men Nordland har vært veldig fornorsket, så det er mye fortielse. Det betyr at vi har mye historie som må opp, for å ta det nordlanske og det kvenske tilbake, sier ildsjelen.
Kvenfolkets dag
Planen, får vi vite, er at historiefortellingen, og interessen, skal vekkes til live gjennom kulturen. Med alt fra håndarbeidskvelder til fysiske åpne møter. Kveldene blir på Hamarøy, de begynner som sagt der, og det første åpne møtet blir i Bodø den 27. februar, det tar forbundet seg av. Hjertaas ser for seg 16. mars, Kvenfolkets dag som fint frist for når foreningen formelt er ferdigstiftet. Det gjenstår å se, kan det avrundes.
Engasjere seg lite eller mye; ildsjeler og gode ideer er uansett hjertelig velkommen.
– Det kvenske er en fantastisk kultur og en fantastisk historie. Vi håper å kunne vekke mange til liv gjennom kveldene og møtene våre, sier Hjertaas.
