Vil huke tak i fortellingene – før det er for sent

Hele året går med til å skrive masteroppgave for Sara Hole Slangsvold. (Foto: Arne Hauge)

 

Mormora nordpå inspirerte barnebarnet til et sjeldent valg av masteroppgave.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Oppgaven min handler om hvordan eldre mennesker i Lakselv og Børselv snakker om sin religiøsitet, etnisitet og kvenske identitet. Gjerne også om den prosessen det var for dem å bare snakke kvensk, men skulle lære seg norsk, sier Sara Hole Slangsvold.

Hun er lektorstudent som for tiden skriver masteroppgave i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Opprinnelig fra Jessheim i Ullensaker kommune i Akershus, men vi traff henne i Børselv i Finnmark nå i juli.

Måtte lære norsk

Der så vi henne i flittig prat med kvenske veteraner, som delte av sin lange livshistorie og hvordan de opplever sin kvenske identitet. Oppgaven hennes skal også adressere hvordan disse fortellingene kan ha overføringsverdi til dagens skole. Da særlig religionsundervisningen.

– Min mormor er fra Lakselv, og har flere søsken som har bodd både i Lakselv og Børselv. Alle de opplevde å måtte lære seg norsk da de var barn, og det er dette jeg ønsker å se nærmere på, sier hun.

– Et nokså sjeldent prosjekt for masteroppgave?

– Vi kunne egentlig velge hva som helst, og jeg har venner som reiste til Chile eller Vietnam for å forske der. Det er stort og bredt hva vi kan velge, og tilfeldigheter gjorde at jeg valgte som jeg gjorde, sier hun.

Nederlaget

En faktor som bidro til valget av oppgave, altså i tillegg til mormors historie, var professorer ved universitetet. De viste til den revitaliseringsprosessen og språklige prosessen som er satt i gang innenfor det kvenske.

En av dem hun huket tak i, var velkjente Terje Aronsen. Vi spør hva hun spurte Aronsen om.

– Først og fremst presenterte meg og sa hvorfor jeg var her. Så spurte jeg hvordan han opplevde det å lære seg norsk i skolen. Han sa at det er mye posttraumatisk knyttet til det, mye vonde minner.

Et ord Terje hele tiden kom tilbake til, erfarte Slangsvold, var nederlag.

– Han sa at det føltes og kjentes ut som et nederlag. Både det å skulle lære det nye språket, men også det å bruke det i etterkant. Veldig interessant, skulle ønske jeg kunne få snakket mer med ham. Men det får bli en annen gang, sier studenten.

– En ting er det faglige, oppgaven din kan kanskje også gi noe tilbake til kvenfolket i form av økt forståelse?

En fin gjeng

– I alle fall er det en mangel når det gjelder å få tak i historiene til de som er eldre, nettopp fordi det er en generasjon som vi snart ikke har. De fortellingene vi hører i dag har ikke den eldre generasjonen pratet så mye om. Det er først i generasjonen mellom meg og dem at de har begynt å prate, lage språket knyttet til det kvenske og revitaliseringsprosessen.

– Rett og slett huke tak i dem før det er for sent?

– Ja. Få de viktige fortellingene, bekrefter hun.

Til høsten ser Slangsvold fram til å kontakte også Kvenungdommen. Hun omtaler dem som en fin gjeng som gjør et viktig arbeid med det å vise fram kvensk kultur gjennom språk. Inkludert via sosiale medier, utstillinger og annet.