Josef Lindbäck har samlet inn de kvenske navnene i Lakselva. Her står han i Patosuanto. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

Josef Lindbäck (83) fryktet de kvenske navnene langs Lakselva ville gå tapt med den eldre generasjon.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Da den nye navneloven kom på nittitallet begynte Josef Lindbäck å samle inn de kvenske stedsnavnene langs Lakselva.

– Jeg syntes det var synd dersom de skulle gå i grava med de gamle, så jeg benyttet ferien til å samle de kvenske navnene her i Lakselvdalen. Her finnes de i massevis, konstaterer han.

Kvenske elvenavn

Tidligere var det hovedsakelig kvenske navn som ble brukt på de ulike stedene langs elva.

– Spesielt i den nedre delen av elva fra Nedrevann og nedover har det vært stort sett kvenske navn. Det var kvenene som begynte med jordbruk og fiske i dette området, og det var de som navnga de ulike plassene her. De brukte gjerne navn som de var kjent med fra Tornedalen, forteller Lindbäck.

Hver plass, enten det var utmarkslotte, et nes, en bekk eller et fjell fikk sine kvenske navn. Mange av disse er litt artige, syns Josef.

– Hvis man fra Lakselvdalen skal opp en bratt vei til Naitama, fjellet på vestre side av Lakselva, kommer man til et sted som kalles Istuumakivi. Man må klatre opp fjellsida forbi et veldig bratt område til man kommer til en sten som er veldig god å sitte på, Istuumakivi, sittesteinen. Der tok man pauser før de vandret videre til fjells for å plukke bær eller fiske i vann, eller hva det måtte være. Det var også uteslotte der oppe i fjellet, forteller han.

Verdifulle

Han synes at de kvenske navnene er verdifulle fordi de beskriver naturen og forteller historien om det som har foregått der. For eksempel forteller navnet Patosuanto at dette er en kulp eller et stille område i elva hvor man drev med stengselsfiske for å fange laks. Også ved Patoniemi, stengselsneset, var det vanlig å drive stengselsfiske.

– Slike beskrivende navn finnes det mange av, forteller Josef.

Han trekker også fram stedsnavnet Revforsnes, som er en svensk versjon av Repokoski.

– Kvenene bragte også med seg svenske navn også fra Tornedalen. Dette er et navn som fortsatt brukes av lokalbefolkninga her, forteller han.

Elva var samlingspunkt

Josef Lindbäck forteller gjerne om fisketradisjonene i Lakselva. Han har staket mye elvebåt opp igjennom årene, og han husker fra den tida da det ikke var motorbåter i elva, og de måtte stake fra nedre delen av elva og opp. Det var også mye liv og leven under det tradisjonelle stengselsfisket.

– Ofte gikk flere familier sammen om stengselsfisket, og fordelte fangsten seg i mellom. Noen ganger samlet det seg flere elvebåter på de gode fiskeplassene, og da fisket man etter tur. Og når en fikk laks, ble den delt opp, stekt på bålet og fordelt mellom de som var der. Det kunne være så mange som 14-15 mennesker som spiste den første laksen som ble tatt om våren, forteller han. Åttitreåringen fisker gjerne i elva selv.

– I år og i fjor var det dårlige sesonger for min del, men forleden år fikk jeg en laks på 20.5kg i Pikkuniva. Det er min personlige rekord, og det tok halvannen time å få den på land, forteller han.