Vil lære kvensk med matematikk

.

– Målet er at man skal lære seg både kvensk og matematikk, sier matematikerne Anita Movik Simensen og Hilja Huru som vil lære barn kvensk gjennom matematikk – og omvendt.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Litt av utgangspunktet for prosjektet er at begge er matematikere som brenner for det kvenske.
– Lærer elevene seg både matte og kvensk gjennom dette prosjektet så er det vinn-vinn for oss, sier Anita Movik Simensen.
Hun er doktorgradsstipendiat i matematikkdidaktikk og underviser i matematikk på barnehage- og grunnskolelærerutdanninga ved Norges Arktiske Universitet, avdeling Alta. Sammen med matematikerkollega Hilja Huru, som også er leder i Norske Kveners Forbund – Ruijan  kveeniliitto, jobber hun nå med et prosjekt som fletter matematikk og kvensk sammen.
– Vi hørte at slik systemet er mange steder i dag, blir flere elever tatt ut blant annet fra matematikkundervisning når de skal ha kvensk eller finsk, og det syns jo både vi og elevene er dumt. Spesielt når de kommer på ungdomstrinnet blir det ofte slik at elevene heller velger bort kvenskundervisninga for ikke å gå glipp av matten, sier Simensen.

Metode fra Canada
De to matematikerne vil nå prøve ut metoder hvor en kan lære matematikk i kvenskundervisninga. Bakgrunnen er at en blant annet i Canada har hatt suksess med matteopplæring i språkbad.
– Forskning viser at de har en hatt god effekt av å lære barn som har engelsk som morsmål matematikk på fransk. Vi har lyst til å ta i bruk noen av de metodene som de har hatt suksess med der, for å implementere dem og tilpasse de til norske forhold og lokale kontekster, sier Movik Simensen som kan røpe at Porsanger kommune og Kvensk Institutt er svært interessert i å være med på dette prosjektet, og de ser det da som en naturlig oppfølging og videreutvikling av språkreirprosjektet.

Bedre matteresultater
Erfaring fra Canada har blant annet vist at de elevene som tar matte som del av et språkopplegg, har fått bedre matematikkresultater enn andre elever.
– Både i Canada og Finland viser det seg at i de klassene hvor elevene har undervisning på et annet språk enn morsmålet, så er matematikk det faget der de faktisk gjør det signifikant bedre enn elevene i de ordinære klassene på tester, forteller Simensen engasjert.
Likevel er hun forsiktig med å påstå at årsaken er at elever lærer matematikk bedre på et annet språk enn morsmålet. Organisering av undervisningen, slik som mindre grupper og bedre tilpassing er antakelig viktige faktorer.
– Men forskningen viser i alle fall at en kan lære matematikk på et annet språk enn ditt eget morsmål, og til og med kunne gjøre det bedre enn du kunne ha gjort det i en ordinær klasse. Og da er jo vi selvsagt motivert til å prøve dette med kvensk. Hvis de elevene som har kvensk opplever at de faktisk gjør det godt i blant annet matematikk som de fleste syns er et ganske viktig fag, så vil de kanskje velge å fortsette med språkopplæringen videre, tror hun.
– Vi har jo lyst at de skal fortsette med kvensk til de går ut av videregående, og ikke bare på småskolen. Det er viktig at de kommer seg over den kneika fra å bare kunne noen enkle fraser til å faktisk bruke språket. Det som er viktig for at et språk skal overleve er jo at folk faktisk bruker det, påpeker matematikeren.

Drahjelp på språksiden
Siden både Anita Movik Simensen og Hilja Huru er matematikere, og ikke har noen faglig kompetanse på kvensk, sørger de for å få inn den kompetansen fra annet hold.
– Gjennom samarbeidet med Canada får vi faglig kompetansehjelp i forhold til bruk av språk, de har jo språkvitere som jobber med prosjektet der, sier Simensen.
Duoen har også samarbeidet litt med professor Leena Niiranen ved UiT og Anna-Kaisa Räisänen ved Kvensk Institutt om prosjektet.

Skal høste erfaring i Canada
Sistnevnte blir også med duoen på en studietur til Canada når de i månedsskiftet september/oktober drar sammen med en student fra Universitetet i Agder for å se nærmere på språkprosjekter der.
– Vi kommer først og fremst til å dra på skolebesøk sammen med våre samarbeidspartnere i Canada. Målet er å se hvordan matematikkopplæring på et annet språk enn morsmålet fungerer i praksis. Planen er å besøke ulike skoler for å observere litt og se hvordan de legger opp undervisningen, forteller Simensen.
Hun syns det blir interessant å se hvor mye de bruker av sitt eget språk.
– Det blir interessant å se om de bruker mye engelsk eller om alt foregår på fransk, sier hun.
I Canada har de jobbet med dette i flere tiår, og med stort volum.
– De har store kvantitative studier for å måle effekt. Og det er der de ser at matematikk har skilt seg positivt ut framfor andre fag som historie og samfunnsfag, forteller hun.

Skal se mot Finland
I Finland er det også jobbet med noe lignende for svenskspråklige, men Simensen har ikke fått satt seg så mye inn i forskningsmaterialet fra det prosjektet.
– Vi valgte å begynne med fransk i Canada siden det er så velprøvd der, men etterhvert blir det nok naturlig å se til Finland fordi språkene her er ganske like. Finland er jo også mye nærmere geografisk, påpeker hun.

Prøver det ut neste år
Simensen tror det så absolutt vil være realistisk å få testet dette ut i norsk skole framover. I tillegg til prosjektmidler til å reise til Canada, har damene fått midler til å implementere metodene i skolen. Det er først og fremst elevene i Porsanger kommune som skal få nyte godt av dette prøveprosjektet i første omgang.
– Vi regner med å få kommet i gang med matteundervisning på kvensk i løpet av 2017, kanskje allerede på vårparten. Det må vi se på hvordan det passer med det allerede planlagte undervisningsopplegget, sier hun.
I utgangspunktet er det ikke Anita og Hilja selv som skal undervise elevene, men de skal veilede lærerne i metodene de er blitt kjent med fra Canada. I tillegg vil det være naturlig at Kvensk Institutt involveres på ett eller flere nivåer i implementeringen.
– Til syvende og sist er det skolen og lærerne som må komme med innspill til hvordan de ønsker at dette skal gjøres og hvilken hjelp de har behov for, sier Simensen som har fått signaler fra de som underviser i finsk i Alta at de syns dette høres spennende ut og at de også kunne tenkt seg å prøve ut dette.
– Jeg har selv en gutt som går i femte klasse som tar finsk, og en dag kom han hjem og fortalte at de skulle begynne å ha litt matematikk i finsktimene. Så det kan se ut til at finsklærere har blitt motivert etter å ha hørt om prosjektet. Utrolig morsomt! smiler hun engasjert.