Vil lage fremtidsrettet handlingsplan

.

– Jeg håper vi kommer opp med tiltak retta mot barn og unge. Det er de som er fremtiden for kvensk språk og kultur, sier Willy Ørnebakk som satser på ha handlingsplan for kvensk satsing i Troms klar i løpet av året.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Det var stort engasjement blant publikum som møtte fylkesråd Willy Ørnebakk og Silja Mattila da de fortalte om den planlagte handlingsplanen for kvensk språk og kultur for Troms.
– Jeg er kjempeglad for at fylkeskommunen legger frem en slik plan. Det er nesten så jeg får lyst til å flytte hit! utbrøt Beate Wilhelmsen spontant under møtet. Hun hadde tatt turen fra Oslo for å få med seg det som skjedde under Paaskiviikko, deriblant handlingsplansmøtet med fylkesråden.

Ønsket innspill
Ørnebakk åpnet møtet med å presisere at de ikke var her for å presentere ferdig plan, men fordi de ønsket innspill til hva planen skal inneholde.
– Vi må erkjenne at det til nå er gjort for lite for å styrke kvensk språk og kultur, og det ønsker vi å gjøre noe med nå. Nå ønsker vi å ta viktig grep for å styrke kulturarbeidet i landsdelen, og vi setter i gang dette prosjektet for å synliggjøre og revitalisere en del av kulturarven som er i ferd med å forsvinne. Vi vil løfte det kvenske både for kulturens egen del, men også for å styrke kulturlivet i Troms, sier han.

Den aller første handlingsplanen
Handlingsplanen for Troms blir den aller første planen som noen gang lages for å styrke kvensk kultur.
– Vi vet mange følger med oss på dette arbeidet, og vi tror dette vil kunne bidra til å endre på ting også nasjonalt. Vi håper andre regioner også vil gjøre noe lignende, sier Ørnebakk som forteller at målet er å peke på strategier som skal jobbes med framover.
– Jeg håper vi kommer opp med tiltak retta mot barn og unge, for det er de som er fremtiden for kvensk språk og kultur. Vi ønsker blant annet å jobbe med den kvenske ungdomsorganisasjonen for å få til dette. Vi er også avhengige av samarbeid med de kvenske miljøene, og jeg håper at vi sammen kan få til et arbeid som får et nasjonalt synlighetsrom, sier han.
Målet er å få ferdig planen i løpet av året.
– Det skal vi klare. Det spørs om man rekker å få absolutt alt klart til desembermøtet, men mesteparten av arbeidet skal vi nok klare å presentere da, sier Ørnebakk.

Imponert over engasjementet
Silja Mattila, som nettopp har begynt å jobbe i sekretariatet for handlingsplanen, syns dette møtet var en flott start med bra engasjement, gode innspill og fin diskusjon.
– Det beste var at det var så mye positivitet å spore. En positiv overraskelse var at det var så mange som deltok aktivt i debatten, smiler hun.
For å styre debatten, stilte Mattila en del spørsmål knyttet til behov rettet mot fokusområdene stolthet og kunnskap, styrke og synliggjøring av kvensk språk og kreativitet og innovasjon.
Av innspillene som kom fra salen, var noen fokusert på historiefortellingen om kvenene, mens andre var mer fokusert på å se framover.

Ønsker stipend
– Vi må se fremover! Vet unge om ti år noe om kvener? Lærer de noe om kvener på skolen? Jeg tror det er viktig med mer synlighet i læringsplanene. Jeg har også tro på støtteordninger til kommuner som vil jobbe for det kvenske. Og ikke minst støtte til unge som vil lære seg kvensk, som for eksempel stipend. Hvis en ønsker språket skal leve, må en ha likt stipend for samisk og kvensk, sa Pål Vegard Eriksen og fikk bred støtte fra de andre i salen.
– Vi må løfte fram flinke unge kvener på ulike arenaer. De må støttes og oppmuntres til å velge kvensk retning helt fra barnehage til høyere utdanning, mente Beate Wilhelmsen.
Tidligere ordfører i Nordreisa, John Karlsen, mente at det kvenske fortjener å bli løftet mer.
– Kvenske barnehager og kompetanseløft i forhold til barnehageansatte er det viktigste, mente han og påpekte samtidig at fylkeskommunen måtte se mer på samarbeid mot Finnmark, samt se på hvordan ting er gjort på samisk hold.
– Kanskje vi kan bygge opp det kvenske slik som det er gjort for samisk med forvaltningskommuner, sa Karlsen.

Et av de friskeste innspillene var det nok Åge Mellom som kom med da han fortalte om sin store drøm om å aksjonere for kvensaken ved å plassere en røykbadstu foran Stortinget og fylle den med nakne badstubadende og sultestreikende kvener.

Takker for innspillene
Fylkesråden var svært imponert over det brede engasjementet rundt den nye handlingsplanen.
– Det var tydelig at det var bred enighet om hvilken vei vi burde gå. Det lignet litt på det vi har hørt før fra samisk hold om at en ønsker ressurspersonell, barnehage, læremateriell, synlighet i media, sosiale markører, kjendiser og hele pakka, smiler Willy Ørnebakk.
– Jeg tenker at det kan være ganske utfordrende for en forsamling å bli stilt ovenfor en rekke spørsmål en kanskje ikke har tenkt gjennom før. Det var ikke så veldig mange store overraskelser i forhold til forslag til tiltak. Bortsett fra de som kanskje gikk litt langt i form av sultestreik og nakne kvener på Stortinget, legger han til.

Handler om prioritering
Flere av forslagene som kom, var tiltak som krever ressurser og penger. Og på spørsmål om hvorvidt fylkeskommunen har råd til å sette i gang tiltakene i en slik handlingsplan, påpeker fylkesråden at det er mange måter å jobbe med en sånn her type strategi på.

– Vi har veldig mange planer og strategier som en ikke nødvendigvis har satt av ett visst beløp til, men som en heller kan jobbe opp mot regjeringen på. Så dette blir nok en kombinasjon av å prioritere og sette av midler, og å utfordre departementet og regjeringen. Jeg tror nok vi skal komme opp med en plan som må at hensyn til at det skal være realistisk å få gjennomført noe av dette, mener Ørnebakk.