Vil pirre nysgjerrigheta for det kvenske

.

– Jeg har lært mye om meg selv og der jeg kommer fra mens jeg har jobbet med dette, sier artist Trine Strand. Hun vil bruke musikken for å sette fokus på det kvenske språket og den kvenske historien.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Mange kvener har nok fått med seg den vakre visen om Mor Gustava som kom ut før jul. Sangen handler om ei kvenjentes ferd fra Rovaniemi til Vadsø, og om hvordan det er å forlate det kjente og kjære til fordel for et helt nytt liv med et helt nytt språk.

Ville kjenne slektshistorien
Det er musiker Trine Strand som har skrevet sangen. Inspirasjonen fant hun i sin egen slektshistorie. Da hun startet med å lete etter sin bestemors historie, visste hun ingenting om det kvenske, men etterhvert falt noen brikker på plass.
– Da jeg begynte å forske på den delen av familiehistoria for to år siden oppdaget jeg plutselig at jeg var av kvensk slekt. Jeg var ikke klar over at jeg var kven engang, sier hun.
Musikerens bestemor kom fra Kjøllefjord, og da Trine, som selv er oppvokst i Balsfjord i Troms, reiste opp dit og leitet i kirkebøkene og folketellingene der, sto det svart på gulnet hvitt at hun var kven.
– Min mor kan fortelle at mor Marie brukte å fortelle at hun hadde kven i seg, uten at hun snakket noe mer om det. Jeg skjønner jo at det har vært lagt lokk på den historien, og nå ønsker jeg å løfte det opp og frem med min musikk, og på min måte, forteller Strand.

Synger om fornorskinga
– Hva vil du si med sangen Mor Gustava?
– Jeg ville fortelle historien hennes, og det føler jeg at jeg gjør gjennom teksten. Den handler om da min tippoldemor som liten jente vandra fra Rovaniemi til Vadsø med familien sin. For der var håpet og havet, mens i gamlelandet led de av hungersnød. Jeg undres hvordan det var å være ei lita jente oppi alt dette her, og hvordan det var å komme til et helt nytt land hvor sulten stilnes, men samtidig kommer dette med fornorskinga. Du får ikke lov til å være den du egentlig er, og du får ikke lov til å snakke språket ditt. Det du har lært og din historie, må du legge lokk på. Og dette ønsker jeg å formidle gjennom min sang, forklarer hun.

Kommer mer kvensk musikk
Strand røper at Mor Gustava ga mersmak, og at hun nå holder på å lage mer kvensk musikk.
– Ja, det kommer mer kvensk! smiler hun lurt.
– Dette er bare starten. Jeg er blitt veldig nysgjerrig på språket. Jeg syns kvensk er et spennende språk, og jeg har lyst til å lære mer, og også bruke det mer, sier hun og innrømmer at lysten til å lære seg kvensk selv er blitt større i det siste, og at hun vurderer å melde seg på kvenskstudier på universitetet.

– Når jeg eventuelt får anledning til å følge disse studiene gjenstår å se, men jeg ønsker uansett å lære meg mer kvensk, sier musikeren som denne gangen fikk språkhjelp fra Noora Ollila til det kvenske i refrenget.

Kvensk inspirasjon
Trine Strand røper at hun allerede har begynt å jobbe med sin neste kvenske sang.
– Den skal handle om problemstillinga om at man ikke får lov til å være den du egentlig er, men at når du hører den kjære musikken du er vokst opp med, så går du tilbake til den du er, med din kultur og din historie, og at det er ingen som kan ta fra deg musikken eller dine tanker og følelser.
I tillegg til innholdet, er det tenkt at denne sangen skal få en helt spesiell kvensk vri.
– Jeg har veldig lyst til å starte sangen med kanteletspill. Tanken er at det skal høres ut nesten som en gammel spilledåse. Så nå er jeg på jakt etter noen som har et slikt instrument å låne bort, og kanskje lære bort noen grep, sier Strand. Hun kan fortelle at en av gitaristene hennes er veldig nysgjerrig på å lære seg dette.
– Jeg syns det er et spennende instrument, med fin klang og en historisk tilknytning, og jeg kunne tenke meg å eie et kantelet selv.

Ønsker å pirre nysgjerrigheta
I sangen Mor Gustava har hun refrenget på kvensk: «Ko lähet rakas lapsi, älä koskhaan unoha kotisi.». Flere har spurt henne om hva de kvenske setningene betyr, men til nå har hun ikke villet røpe dette.
– Det var jo litt artig da en journalist sa at han hadde prøvd å finne ut hva det kvenske i sangen betydde. Han hadde blant annet leitet rundt på nett, uten å finne hele svaret. Da tenkte jeg at det var akkurat det jeg ville -at folk skulle bli nysgjerrige på språket, og prøve å finne ut av dette, smiler Trine og påpeker.
– For mange har jo det kvenske vært «det hemmelige språket» de siste generasjonene, så da er det på sin plass at dette nå skaper interesse.

Har skapt engasjement
Sangen har blitt spilt både på Finsksendinga, samt på radioen i Troms.
– Jeg har fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra folk som føler seg knytta til sangen fordi de selv har kvenske røtter. Og plutselig har låta blitt en snakkis, mange har ringt meg for å fortelle sine egne historier, stråler hun.
– Jeg syns dette har vært utrolig stort. Jeg ønsket jo at sangen skulle skape engasjement rundt det kvenske, og jeg ønsker å løfte det kvenske. Og det er tydelig at noe skjer nå. At flere blir mer bevisst det kvenske. Det er kjempespennende!

Sangen Mor Gustava har også inspirert kunstner Sigmund Lindgård til å lage akvarellen «Alle har en mor Gustava».

16. februar slippes musikkvideoen til Mor Gustava. Her er en teaser: