FINNO har klare planer for inneværende og neste års satsing. Her ser vi personalet ved Finsk-norsk kulturinstitutt i et bilde fra 2020, i forbindelse med filmfestivalen Oslo Pix. (Illustrasjonsfoto: Johnny Vaet Nordskog/FINNO)

 

Finsk-norsk kulturinstitutt satser på økt samarbeid i nord.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I 2022-2023 har Finsk-norsk kulturinstitutt oppmerksomheten rettet mot å øke sin virksomhet i nord, både i Norge og Finland. Målet er å knytte nye kontakter og styrke samarbeidet innen kunst, kultur og sivilsamfunnet i regionen, framgår det i ei pressemelding fra instituttet utsendt denne uken.

«Vårt virksomhetsområde omfatter hele Norge. Det finnes et finsk-norsk felleskap i nord og grenseområdene og Sápmi strekker seg over landegrensene. Dette skaper en naturlig inngang og muligheter for kunst- og kulturutveksling mellom landene», sier Pauliina Gauffin, direktør i Finsk-norsk kulturinstitutt.

I løpet av den pågående strategiperioden arbeider instituttet derfor med å etablere nye kontakter og ta nye initiativ for samarbeid, hensikten er å tilby støtte for nettverkene i nord samt fremme kulturaktørenes arbeidsmuligheter som en del av internasjonal utveksling.

Finsk-norsk kulturinstitutt forkortes gjerne FINNO, og foruten å bidra til å styrke kulturutvekslingen mellom Finland og Norge, skal de fremme samarbeid, dialog og mobilitet mellom profesjonelle kunst- og kulturaktører. Instituttet melder at de samarbeider tett om prosjekter innen ulike kunstformer med lokale partnere, blant annet visuell kunst, arkitektur, scenekunst og ulike tverrkunstneriske prosjekter.

Som det første konkrete initiativet har instituttet utlyst to såkalte open calls i samarbeid med partnere fra Finland og Norge. Finske og finlandsbaserte kunstnere og kunstnergrupper søkes til residenser i Davvi – Senter for scenekunst, Arktisk kultursenter i Hammerfest og i Vadsø gjesteatelier. Med slike muligheter har instituttet tro på å skape langsiktig samarbeid.

«Kulturlivet i nord er aktivt og det finnes gode forbindelser og tett samarbeid mellom aktører. I lyset av dagens politiske situasjon finnes det likevel et enda større behov for både bilateralt og nordisk samarbeid», sier Gauffin.