Dokumentet «Strategier for arbeidet med kvenske/norskfinske forhold i Finnmark 2018-2020» ble enstemmig vedtatt i Finnmark fylkesting 21. juni 2018. Her fra et referansegruppemøte med representanter fra kvenske/norskfinske organisasjoner og institusjoner våren 2018. (Kuva: Nina Merete Austad)
«Det er ikke bare én person som skal jobbe med kvenske/norskfinske saker.»
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Fra fylkeskommunalt hold har det kommet reaksjoner på en artikkel i Ruijan Kaiku, hvor det blant annet ble hevdet at fylkeskommunen stadig mangler rådgiver for kvenske og norskfinske forhold og hvor man stiller spørsmålstegn ved om strategiplanen får «en nedstøvet skjebne.» Se artikkelen
– Vi mener det er på sin plass å belyse de faktiske forholdene, samt informere om vår satsing på det kvenske. Med den nylig vedtatte regionale strategien er Finnmark fylkeskommunes mål å synliggjøre kvensk og norskfinsk kultur og å bidra til at kvensk/norskfinsk samfunnsliv kan styrkes, sier rådgiver Nina Merete Austad ved Kultur-, kulturminne- og miljøavdelinga, som med seg i saken har spesialrådgiver Rønnaug Ryssdal ved Finnmark fylkesbibliotek.
Et viktig verktøy
Austad og Ryssdal viser til at dokumentet er det første i sitt slag i Finnmark fylkeskommune, og sier det representerer starten på et langsiktig arbeid med å styrke kvensk/norskfinsk kultur og samfunnsliv i Finnmark.
– Dokumentet skal bidra til at kvenske/norskfinske forhold i større grad ses og tas hensyn til på alle politikkområder fylkeskommunen har ansvar for, sier de, og peker i tillegg på viktige innsatsområder på kommunalt og statlig forvaltningsnivå for å sette temaet i en større sammenheng. Strategidokumentet skal brukes som et verktøy for økt samarbeid og dialog aktører mellom for kvensk/norskfinsk kultur i tida framover.
Oppfølging av strategidokumentet
I tida framover, sier rådgiverne, blir arbeidet med implementering av strategiene og synliggjøring av kvenske/norskfinske saker i organisasjonen viktig.
– Å få strategiene innarbeidet i hele den fylkeskommunale organisasjonen og i det øvrige planverket vil ta tid, men er avgjørende for at arbeidet skal lykkes.
– Det er ikke bare én person som skal jobbe med kvenske/norskfinske saker. Hensynet til kvensk/norskfinsk kultur og samfunnsliv må gjenspeiles i hele organisasjonen og hele forvaltninga både nasjonalt og regionalt, sier Austad og Ryssdal, som har jobbet med utvikling av strategidokumentet i tett samarbeid med representanter for kvenske/norskfinske organisasjoner og institusjoner, fram til Finnmark fylkesting vedtok dokumentet i juni.
Foreslått budsjettpost
Et forslag i strategiene er å etablere en budsjettpost som skal kunne realisere kvenske/norskfinske prosjekter. Dokumentet foreslår også som et konkret delmål å arbeide for nivåheving av kvensk språk til nivå III i Minoritetsspråkpakten gjennom fylkeskommunens rolle som påvirker, på bakgrunn av vedtaket i Finnmark fylkesting allerede i 2014 om å støtte et opprop for heving av det kvenske språkets status.
– Finnmark fylkeskommune ønsker å bidra til å fremme denne saken i relevante fora, gjennom eksempelvis høringsuttalelser eller på andre måter, sier rådgiverne.
