Finnmark har mange spor etter dyktige kvener. Det fins nok å lage store og små prosjekter på. Fylkeskommunen har en liten årlig pengepott til rådighet. (Illustrasjonsfoto: Altaposten/arkiv)

 

Hos Finnmark fylkeskommune opplever Reija Lång god kontakt med de kvenske miljøene. – Jeg håper de benytter den støtteordningen vi har å tilby, sier rådgiveren.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Reija Lång er rådgiver for kunst- og kulturutvikling ved Finnmark fylkeskommune, beliggende i Vadsø. (Foto: Privat)

Etter oppdelingen av det kortvarige storfylket Finnmark og Troms, kan det være greit å klargjøre sammenhengen når det kommer til de kvenske midlene som fylkene sitter med. Vi spurte rådgiver Reija Lång hos Finnmark fylkeskommune om mangt og mye, blant annet om det er to ulike potter for de to fylkene.

Hun svarer at Finnmark fylkeskommune har sin egen søkbare støtteordning «Midler til kvenske/norskfinske formål», som gjelder tiltak som gjennomføres i Finnmark. Troms fylkeskommune har en tilsvarende ordning «Regionale midler til kvenske og norskfinske formål» for tiltak i Troms.

– Svaret er altså ja, det er to ulike potter. FFK har ansvar for sin ordning og pengepott, og TFK har ansvar for sin ordning og pengepott, sier rådgiveren.

Har sin forklaring

For 2024 hadde Finnmark ei ramme på kroner 110 000. Lång sier at samtlige søknader nå er ferdigbehandlet, og at de mottok ni søknader.

– Vi er i ferd med å sende ut vedtaksbrev til alle som har søkt. Tilsagnsbrevene ble sendt i går tirsdag, og avslagsbrevene forhåpentligvis i løpet av denne uke.

– Hva var samlet omsøkt beløp?

– Samlet søknadsbeløp var på kroner 1 035 224. Dette meget høye beløpet forklares av at en søker hadde satt søknadsbeløpet helt oppe til kroner 750 000. Etter retningslinjene er maks søknadsbeløp 50 000. Uten denne søknaden var søknadsbeløpet på kroner 285 224.

– Vet du noe om rammen for 2025, eventuelt også søknadsfristen?

– Kan dessverre ikke si noe om rammen for 2025. Fylkeskommunens budsjetter vedtas i fylkestingets behandling i desember. Men søknadsfristen blir 15. november 2024, sier rådgiveren.

Nå er det slik at en søknad til fylkeskommunen gjerne oppfattes som mer lavterskel og med større nærhet til kvenske kjerneområder, enn en søknad til Kulturdirektoratet. Søknadsprosessen der kan oppfattes som mer innviklet og byråkratisk. Vi ba Lång om hennes tanker rundt tilbudet de sitter med.

Lang erfaring

– Jeg opplever at vi som jobber med de kvenske sakene her i nord har en god kontakt med de kvenske miljøene. Og at vi er ganske godt oppdatert på hva som skjer og hvilke utfordringer og rammevilkår det er i miljøene. Jeg håper selvfølgelig at miljøene ser oss som en imøtekommende og tilgjengelig partner, og at de benytter den støtteordningen vi har å tilby, sier hun.

Når det gjelder Kulturdirektoratet, så viser hun til deres lange erfaring og gode tekniske systemer for å forvalte mengder av til dels store tilskuddsordninger.

– De har vist vilje til å satse på det kvenske og ønsker å bli bedre kjent med miljøene. Når det gjelder søknadsprosessen så gjøres jo mye på dugnad og med begrensede personressurser i de kvenske miljøene. Da kan søknadsprosessen fort kjennes litt krevende, og det har man forståelse for, sier Lång.

– Det å søke om midler er også litt som en øvingssak. Du blir flinkere gjennom å søke, og du venner deg til systemer etter hvert. Og man kan alltid spørre om hjelp fra de flinke rådgiverne på Kulturdirektoratet, avrunder hun.