Språkfremmere for meänkieli, her med enhetsleder Elina Majakari og kulturminister Parisa Liljestrand. Fra venstre: Britta Tervaniemi, Mervi Erkheitti, Elina Majakari, Parisa Liljestrand og Göran Lahti. (Foto: Susanne Redebo/Isof)
Språkfremmere for meänkieli trekker fram utfordringer og håp for språkets framtid.
Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no
Institutt for språk og folkeminne (Isof) skrev tidligere i år en sak der de snakket med deres tre språkfremmere for meänkieli om hvilke utfordringer de mener språket står ovenfor hva gjelder revitalisering. Utfordringene minner mye om de utfordringene vårt eget kvenske språk står ovenfor.
– Å vaske bort enhver skam som har ført til mistet interesse blant mange for deres språk og kultur, peker språkfremmer Göran Lahti på som en av de største utfordringene for meänkieli.
En tapt generasjon
Meänkieli er et av de offisielle minoritetsspråkene i Sverige, og har et nært slektskap til kvensk og finsk. Det er ikke så lett å sette et tall på hvor mange som enda bruker meänkieli, men i likhet med kvenske talere har den eldre generasjonen blitt skambelagt for å bruke språket sitt.
– Den største utfordringen er å vinne tilbake en tapt generasjon som ikke bruker meänkieli, og å få nye unge brukere av språket. De unge skammer seg ikke over språket slik den eldre generasjonen gjør, sier språkfremmer Britta Tervaniemi.
At den unge generasjonen ikke skammer seg over språket kommer tydelig fram blant annet i det høye søkertallet til meänkieli-kurs ved Umeå universitetet. Dette også i likhet med kvenske studier ved Universitetet i Tromsø, som opplevde søkerrekord for høstens opptak.
– Det er veldig gledelig at så mange søker, sier kursansvarlig Anders Emanuelsson overfor Läget når han får vite om det høye søkertallet.
Økende interesse
Det økende søkertallet samsvarer med de tre språkfremmerne sine ønsker og håp for minoritetsspråket i Sverige, da alle ønsker at den yngre generasjonen skal ta tilbake språket, og at språket får en økt status i Sverige.
– Å verdsette meänkieli mer, å se språket og kulturen som en viktig del av deres identitet. Å føle stolthet over meänkieli, trekker Lahti fram som et ønske for språkets framtid.
– At selv majoritetsbefolkningen har kunnskap om at meänkieli og dens kultur også er en del av den svenske kulturarven, sier Mervi Erkheikki som et av hennes ønsker for språket.
Mervi Erkheikki har jobbet som språkfremmer for meänkieli i Sverige, og begynner nå i nytt eventyr som kvensk språkfremmer i Norge. (Foto: Privat)
Blir kvensk språkfremmer
Når Isof publiserte artikkelen tidligere i år, var Mervi Erkheikki enda språkfremmer for meänkieli. Nå til høsten trer hun inn i rollen som daglig leder for kvensk språksenter i Alta, og blir dermed språkfremmer for kvensk oppe i Nord – Norge.
– Det kvenske ligger spesielt varmt i hjertet, det er det nærmeste slektsspråket for meänkieli, sa Erkheikki til Ruijan Kaiku om hvorfor hun ønsker å jobbe med det kvenske språket.
Les også: – Et helt nytt eventyr
Hele Isof sin artikkel kan lese her: Vilka är de största utmaningarna för revitaliseringen av meänkieli?
