Ville ta ansvar for eget morsmål

Tore Høybakken fra Børselv startet Facebook gruppen «Kveenin sanat» for å dra i gang en av mange redningsaksjoner for å redde det kvenske og finske språket i Norge.  – Jeg ville vise med dette at vi er aktive og selv tar ansvar for å redde vårt eget morsmål, sier han.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

For litt over ett år siden bestemte Tore Høybakken seg for å starte facebookgruppen Kveenin Sanat, eller «kvenske ord» som gruppenavnet betyr oversatt til norsk. Et av målene var å få flere til å bruke kvensk.

– Hvorfor er det viktig med en slik gruppe?
– Det engasjerer folk til å bli med å skrive og lære fra seg. Gruppen passer både for de som kan språket, for de som kan en del, for de som forstår litt, for de som har mistet sitt språk fordi de ikke fikk lære forfedrenes språk, og for at andre også skal få en mulighet til å bli kjent med vårt språk, forklarer han.
Gruppens mål er å lære folk ord og setninger på kvensk. I tillegg brukes gruppa til å spørre om flere betydninger av et ord. Som på norsk kan også et kvensk ord bety flere forskjellige ting. For å forstå hverandre innen gruppen kan det kan stilles spørsmål både på kvensk, finsk, meänkieli, svensk og norsk.

Høybakken røper at en av de aller største utfordringene i forhold til gruppen har vært å få folk til å delta i diskusjonene. Og selv klare å skrive kvensk og finsk sånn at de andre forstår hva han spør om.
– Føler du at du har oppnådd det du ønsket med facebookgruppen?
– Ja og nei. Etter å ha annonsert i to norske facebookgrupper for kvensk, og i to facebookgrupper for finlendere som jobber i Norge, veldig mange ganger, så synes jeg at vi fikk veldig få med i vår nye språkgruppe. Jeg forsto fort at det ikke var så stor interesse for å lære seg kvensk og finsk som jeg hadde forventet, og at det egentlig var få på nett som kan snakke språket. De fleste av de som enda snakker kvensk og finsk er dessverre så gamle at de ikke kan bruke internett. Vi fikk litt mer fart og engasjement i gruppen etter at vi ble enige om å annonsere i flere finske og svenske Facebookgrupper, og ta med alle fra Finland og Sverige som snakker finsk, kvensk og meänkieli med i vår språkgruppe. Da fikk vi flere medlemmer i gruppen, og det ble mer livlige og artige kommentarer og diskusjoner, forteller han.

Lavterskeltilbud
– Har du fått noen overraskelser i forbindelse med Kveenin sanat?
– Ja, noen forlangte i oppstarten av gruppa at vi skulle skrive korrekt kvensk og finsk, det vil si ordrett. Våre regler for gruppa er at terskelen for å delta skal være så lav som mulig. Vi har ingen krav om rettskriving, og ingen av våre medlemmer har lov til å kritisere andres skrivemåte og ordbruk. Alle har rett. Det er likevel veldig positivt at om noen ber om hjelp til å skrive og uttale ord riktig, så får de god hjelp fra de andre, sier Høybakken.
Han kan fortelle at tilbakemeldingene stort sett har vært gode.
– Utenom tre-fire personer som har klaget på manglende rettskriving, og ord som de påstår er selvkonstruert av blant annet meg, så har de andre som har gitt tilbakemelding vært positive til arbeidet vi driver med. Vi som deltar i gruppen, er med fordi det er lærerikt og underholdende. Om jeg er borte fra gruppen i flere uker eller måneder, så lever gruppen sitt liv på nett ved at det alltid er noen som deltar, forteller han.
Har skrevet kvensk i tre år
Selv begynte Høybakken så smått å teste sine kvenske og finske ord i Facebookgruppen til Kvenlandsforbundet for snart tre år siden.
– Heldigvis var en tidligere lærer fra min tid på Børselv barneskole med i den gruppen. Han er fra Finland, men har bodd mange år i Norge blant annet i Børselv og Nordreisa. Han svarte på mine innlegg og fortalte meg om bruken av kvenske og finske bokstaver, forteller han. Så ble han med i den Tornedalske facebookspråkgruppen Väylänvartiset sanakirja hvor alt foregår på meänkieli og finsk. Det ga ekstra inspirasjon.

– Her fikk jeg testet jeg mine ord mot deres ved at jeg stilte spørsmål, og svarte på spørsmål som de hadde stilt. I denne gruppen oppdaget jeg veldig mange like ord som vi har i kvensken vår i Porsanger, både meänkieli- og finske ord, og at de også hadde veldig mange like tospråkelige kombinasjonsord av meänkieli-svensk på svensk side, som vi har i Norge med kvensk-norske kombinasjonsord, som for eksempel lastipili for lastebil. Det var veldig interessant å oppdage. Da føltes språkene kvensk og meänkieli enda mer like enn jeg tidligere hadde trodd, forteller han engasjert.
– Jeg kan nok ikke skrive kvensk og finsk korrekt enda, og kanskje jeg aldri lærer det fordi jeg begynte å lære grammatikken i så høy alder, men de andre virker å forstå meg og det holder for meg, påpeker han.

– Hva har vært den største utfordringen i forhold til å lære seg kvensk?

– Jeg har kvensk som morsmål, men kan også finsk nesten like godt fordi jeg alltid har hatt god kontakt med finlendere som har bodd i Norge eller vært turister her. Heldigvis hørte ikke våre foreldre på de norske lærerne om at de måtte snakke norsk med oss barn hjemme. Vi har bestandig snakket kvenfinsk hjemme. Da jeg var yngre ble det snakket kvensk og finsk i nesten alle hus i Børselv. Det samme var det i de fleste kvenske bygder i Porsanger. Det var utpå 1970 tallet at foreldrene begynte å snakke norsk til sine nyfødte barn. Siden da har det blitt sånn i Børselv også at norsk er det dominante språket i bygda i dag. Det er fordi gamle som snakker kvensk dør bort, og få eller ingen nye kvensk eller finsk talende flytter til bygda. Av de som er omtrent på min alder som kunne kvensk og finsk, er flesteparten spredt rundt hele Norge, og mange av dem klarer ikke lenger å snakke sitt eget morsmål, fordi folk glemmer ordene når de ikke får praktisert språket ukentlig. Jeg har heller nesten ingen å snakke kvensk og finsk med daglig. Det er mest med vår gamle mor jeg enda snakker kvensk med daglig, forteller han.

Vil styrke kvenundervisningen
Han syns det er viktig å bruke det kvenske og finske språket for å holde den kvenske og finske kulturen oppe i Norge, men han tror det må sterk lut til for å bevare språket framover.
– Jeg tror vi må få menneskerettighetsdomstolen i Haag til å ta et oppgjør med den norske stat slik at Norge blir nødt til å følge sine forpliktelser overfor Europarådets rammekonvensjoner om beskyttelse av nasjonale minoriteter i Norge. Det innebærer at de må gi kvensk undervisning til alle barn hvor foreldrene ber om det, samme hvor de bor i Norge, både i barnehagen, på barneskolen, ungdomsskolen og på videregående skoler, sier han.

Videre mener han at kvensk og finsk må sidestilles i Norge, fordi en har hatt stor tilflytting av arbeidskraft fra Finland fra 1970 tallet og frem til i dag. Dessuten er Finland vårt naboland som vi bør ha god kontakt med tanke på handel, arbeidskraft, språk og kultur. Det bør heller ikke gis fordelaktig stipend til de som velger samisk framfor kvensk og finsk.

– Et slikt stipend kan føre til at noen som er beslektet med begge folkegruppene, velger bort kvensk/finsk for å få stipend, som vi vet at de samiske elevene får på videregående skoler. Norge må øke sin økonomiske støtte til kvensk- og finsk språk og kultur, slik at begge overlever i Norge, sier han.