Spredte regnbyger og fuktig mark var en del av naturens scenografiske tilpasninger til årets hovedforestilling under årets Kyläpeli, men stod på ingen måte i veien for de gode opplevelsene. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Logistikken har vært krevende, men vi har hatt mange gode hjelpere.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Som arrangørene bak landsbyspelet hadde varslet på forhånd skulle den sjette utgaven av Kyläpeli, som gikk av stabelen 11. til 13. august, bli en annerledes og unik opplevelse. Dette som et mellomår i påvente av at nye planer og nytt manus settes ut i livet.
Nytt av året var at den tradisjonelle bussturen opp Reisadalen utgikk, og hovedforestillingen ble istedenfor arrangert som en spelvandring fra Sokkelvik til Andersbukta. Årets Kyläpeli ble i større grad enn tidligere rigget som en festival, med flere ulike tilbud i løpet av speldagene. I tillegg til to hovedforestillinger hadde også to barneforestillinger som ble vist to ganger hver, foredrag, film, utstilling, marked og spelfest fått plass på årets program.
«Noe er sant, noe kan være sant, og noe er absolutt ikke sant»
Dessverre for både publikum, utøvere og arrangører gjorde værgudene årets hovedforestilling mer «eksklusivt» enn det i utgangspunktet var; den første av to forestillinger måtte nemlig avlyses som følge av farevarsel på værkartet.
De som fikk sett årets hovedforestilling fikk imidlertid en minnerik opplevelse, mye takket være et velorganisert og godt rigget opplegg, i kombinasjon med naturen som hovedansvarlig for scenografi.
Bryllupsfest i Andersbukta
Første stopp var en markering ved minnebautaen over de omkomne etter rasulykken i Sokkelvik i 1959. I dusregnet gjorde Øystein Fredriksen og Peter Vang en sterk framføring av den kvenske salmen «Pois, pois jo kuulu kutsumus.»
Deretter tok kunsten over. Publikum hadde rollen som bryllupsgjester, og på mange ulike stasjoner på den 3,5 kilometer veien mot Andersbukta, der bryllupsfesten skulle finne sted, fikk de servert den ene godbiten etter den andre i form av musikk og teater.
Gjennom solide kunstneriske innslag, krydret med overtro og humor, fikk publikum blant annet stifte nærmere bekjentskap med henholdsvis «Anna» og «Jaako», spilt av Frida Lydia Virtanen og Nikolai Äystö, som på mange måter utgjorde den røde tråden. Etter flere år som kjærester var Anna blitt utålmodig med at frieriet var uteblitt, og planla å ta første båt til Amerika etter bryllupsfesten.
Jaako på sin side ble etter hvert klar over dette, og fikk det travelt. På vei mot bryllupsfesten, der han håpet å møte henne og kunne fri, møtte han hindre i form av blant annet huldre og styggen selv, men heldigvis også gode hjelpere som fikk ham fram.
På bryllupsfesten fikk alle gjestene (publikum) servert rømmegrøt og spekemat, saft, kaffe og kaker. Brudgommens forlover holdt en tvilsom tale og holdt på å rive på seg hele brudens slekt. Det hele munnet ut i at Jaako endelig traff Anna, gikk ned på kne og fikk sitt «ja.» Amerikabåten måtte dermed gå uten henne.
«Anna» og «Jaako» stjal showet og forlovet seg under bryllupsfest. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Mange involverte
Hele 25 utøvere, både profesjonelle og amatører, har vært involvert på scenen, opplyser produsent Inger Birkelund.
– Det krevde nokså store ressurser både mentalt og fysisk for alle sammen for å få dette til, både gjennom prøver, avlysning og forestilling, men herlighet vi har hatt det gøy, sier hun.
I tillegg har det vært mange mennesker involvert bak sceneteppet, opplyser hun, blant annet har Lerøy Aurora, Nordreisa husflidslag og Norsk folkehjelp spilt sine «roller.»
– Logistikken har vært krevende, men vi har hatt mange gode hjelpere. Vi ville ikke fått dette til uten at Lerøy Aurora hadde gitt oss nødvendig båtskyss. De har stilt opp med både ribb og båt for å frakte utstyr. I tillegg var Nordreisa husflidslag ute i Andersbukta og stod for serveringen, sier Birkelund.
Kyläpeli-produsent Inger Birkelund er takknemlig for de som har stilt opp både på scenen og i kulissene. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Norsk folkehjelp fulgte publikum hele veien. Det betyr enormt mye. De hadde beredskap med båt i havna som kunne rykke ut, samband og førstehjelpsutstyr. Det var veldig betryggende for oss.
