Komminal- og Moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener det er for tidlig å snakke om heving av kvensk. Bildet er tatt i en annen anledning. KUVA KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier det foreløpig er for tidlig å si om det kan bli aktuelt å utvide de folkerettslige forpliktelsene overfor kvensk.
– Hvis vi skal innlemme kvensk i del III i språkpakten, vil det kreve språkkompetanse på en rekke samfunnsområder. Da er det også nødvendig med en utvikling over tid, skriver kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som et svar til KrF-politiker Geir Toskedals spørsmål om statsråden vil ta initiativ til heving av kvensk til nivå III.
Regjeringen vil legge til rette for kvensk
Til tross for at kommunalministeren ikke en gang vil vurdere heving av kvensk nå, mener Sanner at kvenene har gode muligheter til å revitalisere språket på annet vis.
– Jeg vil samtidig få presisere at språkpakten ikke setter noen begrensninger for hvilke tiltak staten kan sette i gang for minoritetsspråkene. Uansett folkerettslig vern er det praktiske arbeidet i språkmiljøene helt sentralt i arbeidet for å styrke kvensk språk. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for dette arbeidet, skriver Sanner videre.
– Har allerede gjort mye
I svaret til Toskedal presiserer kommunalministeren at regjeringen allerede har gjort mye for det kvenske.
– Det kan se ut til at representant Toskedal mener at staten ikke har bidratt til å ivareta og videreutvikle det kvenske språket. Det stemmer ikke. Skiftende regjeringer har støttet arbeidet for kvensk språk, og i år har Kommunal- og moderniseringsdepartementet økt støtten og innført en egen tilskuddspost for kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur på 3,6 millioner kroner, argumenterer han.
Mye er på gang
Til tross for at kommunalministeren ikke vil vurdere heving av kvensk per nå, virker han optimistisk på det kvenske språks vegne.
– Jeg er enig med representant Toskedal i at situasjonen for kvensk språk er sårbar. Samtidig er det flere lyspunkter, ikke minst når det gjelder normeringen av kvensk språk. Kvensk institutt gjør et viktig arbeid for å gjøre kvensk til et skriftspråk, argumenterer han og viser til Kvensk institutt arbeid med en skriftnorm basen på ulike kvenske dialekter, instituttets og Universitetet i Tromsøs nettordboksprosjekt, Eira Söderholms grammatikkbok, samt at det arbeides med å skape et korrektur- og retteprogram for kvensk.
– Samlet sett gir dette et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å styrke kvensk språk, mener Sanner.
Skuffet over Sanners svar
KrF-politiker Toskedal stilte egentlig spørsmålet til kulturministeren i februar, men det ble videresendt til kommunal- og næringsminister Sanner. Toskedal er ikke fornøyd med svaret fra statsråden.
– Jeg kunne tenke meg at svaret hadde vært annerledes, konstaterer spørsmålsstiller og komitemedlem Toskedal.
– Kommunal- og moderniseringsministeren gir et relativt grundig svar, som jeg vil ta med meg videre, og se på hvilke muligheter som finnes, sier KrF-politikeren som lover å jobbe videre med saken.
– Ja, men det er klart at jeg kan ikke foreslå og foreslå flere ganger uten at det er realitet. Så jeg må høre med partiene hvordan denne saken står, sier han.
KrF har vedtatt at de ønsker heving av kvensk til nivå tre.
– Storsamfunnet har plikt til å ta vare på kvensk språk, sier stortingsrepresentanten til Ruijan Kaiku.
