Vurderte å si opp jobben

De ansvarlige i Nordreisa kommune prioriterer ned opplæringen i kvensk og finsk, mener lærer Martti Raudas. (Foto: Nordreisa kommune/webkamera)

 

Kvensk- og finsklærer Martti Tapio Raudas fortviler over Nordreisa kommune.

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg har ikke sagt opp, men det var like før. Det kokte over, sier Martti Tapio Raudas, lærer i kvensk og finsk med base i Storslett i Raisi, Nordreisa i Nord-Troms.

Det var i eposter til kommunens pedagogisk konsulent Edel Gulbrandsen at ordet oppsigelse ble nevnt. Det hendte etter lang tid med det Raudas opplever som nedspising av undervisningstimer, svakt sammensatte klasser, svak kvalitet på læremidler og manglende oppfølging. Ekstra synliggjort da koronakrisen slo til. Han sier han selv måtte kontakte foreldre og ordne fjernundervisning.

Les også: – Alle får det fastsatte timetallet

– I festtaler og sånt er prioriteringene deres på plass. Men når det ble en jobb i praksis å sy sammen timene og alle smågruppene, da ble kvensk- og finskelevene bortglemt og tilretteleggingen skjøvet over på meg. Nordreisa kommune viser for liten interesse for den lovpålagte undervisningen i kvensk og finsk, oppsummerer læreren.

Klokketimer kvensk

«Det er ikke aktuelt å øke stillingsprosenten din over 40%», heter det i et svarbrev fra Gulbrandsen, som også gjør det klart at eventuelle ekstratimer må avspaseres. Rauda sier at saken handler i første rekke om elevenes behov, ikke hans behov.

– Elever på barnetrinnet har rett til 2,25 klokketimer i uken i kvensk eller finsk som andrespråk. Fylkeskommunen betaler all undervisningen. Men selv om kommunene får full refusjon, gjør kommunene og spesielt Raisi alt for å minke det lovpålagte timetallet. Det er paradoksalt, men de vil ha det minst mulig. I praksis får elevene bare 2 klokketimer i uken, sier Raudas.

Og Raisi kommune tyr ifølge læreren til snedige grep for å senke timetallet:

Må bli bedring

– Det de gjør er å begrunne markeringen av kvenfolkets dag og samefolkets dag som undervisning. I kvensk og finsk og samisk. Likedan med språkleir for femte og sjette trinn. Men at slik markering er språkundervisning er jeg sterkt uenig i, sier læreren, som spør seg hvor vidt skolene har dekning i skoleloven for slike grep.

– Det må bli en bedring, ellers tvinges jeg til å si opp. Da blir det slutt på kvenskundervisning, for det finnes ikke lærere. Skolene har utlyst stillinger uten å få søkere. Det er lovpålagt, og de skriker etter lærere, sier Raudas. Samarbeidet skole-hjem, sier han, det har derimot fungert utmerket.

Burde øket

– I selve undervisningen stortrives jeg, og det hører jeg også elevene si. Men det er for få timer og vi merker at vi er lavt prioritert fra kommunen og skoleledelsen. For å gi elvene best mulig tilbud må jeg i praksis undervise ni klokketimer i uken, selv om jeg får betalt bare for åtte. Stillingsbrøken burde vært økt, men svaret jeg får er at det går ut over det kommunen tillater.

Raudas underviser hovedsakelig ved sentrumsskolene Moan og Storslett skole, men også ved Oksfjord skole og Nord-Troms videregående samt fjernundervisning for Nordkjosbotn videregående. Det er et skikkelig puslespill, bekrefter læreren, å få dette til innenfor stillingen han i dag har.
At Raudas til slutt reagerte så sterkt som han nå har gjort, er nært knyttet til en bestemmelse ledelsen har truffet. Ifølge Raudas vil de slå sammen undervisningen ved Oksfjord skole – ved å bruke fjernundervisning samtidig med vanlig stedeundervinsing.

– Dette er hinsides all fornuft og en ren pedagogisk katastrofe. Derfor reagerte jeg så unormalt sterkt, sier Raudas, som savner klokere løsninger.

Vil levere

– For kommunen handler det om å presse mest mulig sammen. Få kvensk og finsk unnagjort på en enklest mulig måte. De burde gi både elevene og meg bedre tid. Og bedre læremateriell. Særlig i finsk, i stedet for kopiarkene vi fikk. Jeg måtte selv ordne lærerbøker fra mitt hjemland.

– Jeg ønsker virkelig å levere god undervisning, slik at elevene lærer både kvensk og finsk. Men det krever fornuftige løsninger, blant annet nok elevgrupper og at aldersspredningen i gruppene ikke blir for stor. Noe som igjen krever interesse og prioritet fra kommunen og skoleledelsen. Dessverre mangler de interesse og vilje til å prioritere oss, sier Raudas.